Et vidunderlig underverk

I dag gikk turen til et av verdens syv nye underverker. Vakre og storslåtte Taj Mahal i Agra. Egentlig er bygget et mausoleum som stormogulen Shah Jahan fikk bygget da hans favorittkone Arjumand Banu Begum døde da hun fødte parets fjortende(!) barn. 

Det klassiske motivet av Taj Mahal. Sett fra hovedporten over vannspeilet.

 Å besøke Taj Mahal er en aldri så liten prøvelse. Det er veldig mange som har lyst til å se bygget, som altså nådde opp som ett av verdens syv nye underverker i 2007. Noen sverger til å være tidlig ute, for man kan komme inn allerede klokken seks. Men på grunn av smogen, eller tåken, som ofte ligger over Agra på morgenen, kan man fort oppleve hele monumentet innhyllet i grå tåke. Derfor kan det være bedre å dra litt utpå formiddagen, da er muligheten større for å få den blå himmelen som bakgrunn.

Mausoleet sett fra vestsiden. 

 Det enkleste er å forhandle med en tuk-tuk-sjåfør, og la ham bli "din" for dagen. 150-200 Rupees for transport og ventetid er ikke helt galt. Men det er sikkert mulig å forhandle det enda litt lavere. Et par timer bør i hvert fall settes av til besøket. Ta et bilde av nummerskiltet på tuk-tuken. Og betal for guds skyld ikke før turen er ferdig.

Fasaden i marmor. Taj Mahal fremstår hvit på avstand, men er nærmere beige når man kommer tett på.

 Det er tre innganger til Taj Mahal. Øst, vest og sør. Køene er ofte kortest på den østlige inngangen, mest fordi man her har billettkontoret ca en kilometer fra selve inngangen. Billettprisen er 750 Rupees for utlendinger. 20 Rupees for indere (så ja, det er en stor forskjell, men det er ikke uvanlig ved slike monumenter i India). Når man har kjøpt billett, kan man bli med et batteridrevet buss kilometeren frem til inngangen. Eller man kan gå. En ganske grei tur, hvor man får sett Taj Mahal på litt avstand også. De to andre inngangene. Sør og vest, har billettkontor mye nærmere selve monumentet, men her kan køene bli veldig lange, sies det. Jeg gikk på øst-inngangen og ventet ikke noe. Husk å ta med deg gratis vann og skobeskyttelse (trengs for å komme inn i Mausoleet) når du har kjøpt fullprisbilletten.

Detalj fra Ta Mahal. Utenfor

 Når du har kommet frem til selve inngangen, blir billetten sjekket. Du må scanne kamerautstyr og eventuelt ryggsekk/veske som du har med. Dette kan være tidkrevende med mye folk. Har du kun mobiltelefon med kamera, virker det ikke som om du trenger å scanne. Det kan spare deg for litt tid.

Flere detaljer i marmoren.

 Du kan ta bilder over alt på området, unntatt inne i selve mausoleet (selv om mange likevel gjør det). Husk dog at det er et gravkammer, så ta på skoposene og gå pent og stille rundt kistene. Noen virker ikke å ha respekt for stedet, så bli ikke overrasket om du plutselig hører en guide fløyte etter sin gruppe eller noen snakke høylytt. Man bes om å ikke gjøre det. Men det blir ikke alltid respektert.

Flere marmordetaljer.

 Når det gjelder å filme (med videokamera), så er dette kun lov fra plattformen når du har kommet inn hovedporten. (og fra alle områder før den, selvsagt). Det koster 25 rupees per kamera, og tillatelsen er gyldig i to timer. Filming ellers på området foran mausoleet er ikke tillat, men hvordan vil de kunne se om du filmer med mobilkameraet?

Fargerike kvinner foran mausoleet...

 Fall ikke for fristelsen og ignorer alle som kaller seg "offisielle guider". Det kan godt hende at det vil gi deg en viss merverdi å ha med en guide, men da bør denne bookes på forhånd. Ellers er det mulig å låne "audioguide" og man kan også bruke sin smarttelefon som det. Men de fleste klarer seg med å gå rundt på området og betrakte bygningen. Det er også ett og annet oppslag på engelsk som forklarer litt om Taj Mahals historie.

Det er en storslått hage som omkranser Taj Mahal.

 Taj Mahal er et muslimsk byggverk. Til tross for gjentatte forsøk på å "forandre" det til hinduistisk, har dette blitt avslått av indisk høyesterett. De fire minaretene på sidene er faktisk ikke helt rette. På mange bilder ser det ut som om de vender innover, mot mausoleet, men faktum er at de vender svakt vekk fra mausoleet. Årsaken er at, dersom Agra skulle rammes av et jordskjelv, håper man med det at minaretene (altså søylene) vil falle bort fra selve mausoleet, slik at det ikke blir ødelagt.

Undertegnede foran mausoleet og vannspeilet.

Selv om besøket kan være både varmt og ganske slitsomt (på grunn av alle som skal "selge" saker og ting, er det noe helt eget å komme innenfor murene. Da er det en deilig ro som senker seg og man kan lett bruke to timer bare på å vandre rundt. Også vil jeg bare oppfordre folk til å vise hensyn. "Alle" vil ha de klassiske bildene. Ikke bruk alt for lang tid, og gå bort når dere er ferdige. Hvis ikke blir køene og ventetiden fryktelig lang...

Ti reisemål på fremmarsj

Å spå hvor "vi" kommer til å reise i år er vanskelig. Nesten umulig. Høyst sannsynlig kommer de fleste av oss til å ende opp i Sverige, Danmark, Spania eller Frankrike til sommeren. Noen dristige prøver Albania eller Kroatia. De mer eventyrlystne, kanskje Karibien. Men her har jeg listet ti reisemål jeg tror kommer til å bli mer populære i tiden som kommer. Selv om det kanskje ikke tar av sånn de første tolv månedene. 

1. Auckland, New Zealand

Auckland by night

Den største byen på New Zealand er i sannhet et spennende sted. De fleste forbinder nok NZ med rafting, strikkhopp og Ringenes Herre. Men Auckland er en by som vokser. Som har mye å by på. Et spennende uteliv. Restauranter fra alle verdens hjørner og en stilig havn med drøssvis av seilbåter. Tilbring noen dager her før eller etter den adrenalinfylte ferien din andre steder på New Zealand

2. La Paz, Bolivia

La Paz er en svær by, men har sin sjarm likevel

Bolivia er vel et av landene i Sør-Amerika med dårligst rykte. Utrygt og fungerer dårlig. Men det er bare fordommer. La Paz er en by som har mye å by på. Selv om verken utelivet eller shoppingmulighetene tar helt av, er det noe eget å vandre i en by som ligger så høyt. Også finnes det mange spennende aktiviteter i områdene rundt. Som å sykle dødsveien, for eksempel.

3. Pristina, Kosovo

Kosovo er i ferd med å få mer og mer anerkjennelse som eget land

Kosovo er krigsherjet. Men det er i ferd med å bygge seg opp en ny by i ruinene etter den fryktelige borgerkrigen. Hovedgaten fremstår som riktig så flott og kan måle seg med de fineste avenyer i Vest-Europa. Også er det fortsatt veldig billig. Både å handle og å gå ut på kvelden. Særlig bra om sommeren...

4. Saigon, Vietnam

Saigon, eller Ho Chi Minh sett fra oven.

Ho-Chi-Minh-city eller Saigon om du vil er en enorm by med veldig mye historie. Det meste er dypt tragisk (etter Vietnamkrigen), men byen er i ferd med å våkne til liv. Det er mye mas og kjas. Men bak maset og kjaset ligger også en veldig fin by med et fantastisk vennlig folk. Og ja. Det er faktisk ganske bra uteliv her også. Dessuten et perfekt sted å starte hvis man vil reise på Mekong-deltaet.

5. Bratislava, Slovakia

Torget i Bratislava opplyst.

Når noen spør meg om et godt råd for storbyferie i Europa foreslår jeg ofte Bratislava. De færreste velger å dra. Og det er synd. Bratislava er en liten hovedstad, men har et stort hjerte. Her er det massevis av severdigheter, slitt, broer, statuer etc. Og alt innenfor et relativt lite område. Oversiktlig og fin. Ja. Også har byen et veldig spennende nattklubb-miljø. Her er det bare å slippe seg løs!

6. Vang Vieng, Laos

Vang Vieng ligger ved elven Nam Song

Dette er en aldri så liten perle, bortgjemt mellom høye fjell i en dyp dal. Det er en perfekt destinasjon for backpackere. Her er det fest hele dagen og hele natten. Man kan dra på "tubing", det vil si la seg transportere på et bildekk fra bar til bar på elven Nam Song. Og på kvelden kryr det av barer og restauranter. Fredager er det ofte jungelparty, og da flytter hele byen ut i skogen, hvor festlighetene pågår langt uti de små timer...

7. Yangon, Myanmar

Shwedagon Pagoda er det mest kjente templet i Yangon

Nordmenn kjenner kanskje Myanmar (eller Burma) best på grunn av Aung San Suu Kyi, som ble tildelt nobels fredspris i 1991, men ikke kunne motta den fordi hun satt i husarrest. Nå har landet åpnet grensene noe, slik at besøkende kan få ta del i dette merkelige landet. Et land som i hvert fall ikke har blitt påvirket av vestlig turisme - ennå... Her er folk veldig hyggelige og imøtekommende. Og glad for å møte utlendinger. Men husk at engelskkunnskapen nok bare er så-som-så hos de fleste.

8. Kolkata, India

Victoria Memorial i Kolkata

Kolkata (eller Calcutta, som byen har hett i lange perioder) er kanskje den mest "velfungerende" byen i India. Her er det, til sammenligning med andre byer i landet, stort sett rent og pent. Det skyldes en intens opprydning iverksatt av den lokale regjeringen for 15-16 år siden, og som fortsatt pågår. Byen har også et stilig uteliv. Men mengden severdigheter er kanskje ikke like stor som i andre indiske byer. De gule Ambassador-taxiene er i hvert fall et ikon i byen.

9. Buenos Aires, Argentina

Obelisken i Buenos Aires er lett å navigere ut i fra

Dette er kanskje verdens kuleste by. Her er det kort mellom fancy nattklubber, stilige barer og hyggelige torg og plasser hvor man kan få seg et bedre måltid og noe godt å trikke. San Telmo, Recoleta, Palermo. Man må prøve områdene for å finne "sin" favoritt. Byens sentrum er ikke der man går ut. Men her er det gode shoppingmuligheter. La deg forføre av tangorytmer, og la natten bli din i Argentinas hovedstad. Og du: Det er ingen vits i å gå ut før klokken 23...

10. Montañita, Ecuador

I Montañita ligger barene tett

Vi nordmenn er veldig glad i "sydenstemning". Og det får man til gangs i Montañita i Ecuador. Kystbyen er ikke så lett å komme til. Det krever i hvert fall tre timer i buss fra Guayaquil (som er landets største by, og faktisk har en internasjonal flyplass). Men fordi den er så vanskelig tilgjengelig, trekker byen til seg folk som er dedikerte. De kommer for å ha det gøy. For å bade. Drikke. Feste og kanskje surfe. Dette er "syden" slik "syden" burde ha vært...

The Jewel in the Crown

India... For noen forbundet med noe skrekkelig skummelt. Noe uoversiktlig, støyende, illeluktende og fattig. Men det er fordommene. Denne vinterens store reise går til India. Og her har jeg lagt ut noen bilder fra Varanasi. Varanasi er en by av stor religiøs betydning for hinduistene. Her drar de for å bade i Ganges, for å få syndsforlatelse (rense vekk sine synder). Det er sikkert vel og bra. Men vannet er fryktelig forurenset. Så oss med vanlig bakterieflora inn- og utvendig må nøye oss med å se på.

En mann får syndsforlatelse ved å bade i Ganges.

 Når det er sagt. India er et veldig fargerikt land. Og ikke kun på grunn av tekstilene, som du kan se et eksempel på nedenfor. Nei. India er så sammensatt. Her er veldig hyggelige mennesker. Og her er mennesker hvis eneste misjon er å loppe utenlandske turister for mest mulig penger.

En selger bærer butikken sin nedover "ghatene" i Varanasi.

 Akkurat dette med "scams" eller lureri om du vil, er et stort problem i deler av India. Ja. De fleste steder vil nok turister bli avkrevd mer penger enn indere. (Som akomst til Taj Mahal, som koster 700 rupees for oss (altså ca 105-110 kroner) eller 20 Rupees for indere (altså ca 3 kroner). Men mye verre enn det, er de tallrike forsøkene på å lure turister for penger. Ta Delhi for eksempel. En by som for mange er det første møte med India. Du setter deg i en tuk-tuk. Sier hvor du skal. Og sjåføren sier at det hotellet er fullbooket. Han ringer til og med (bare tull selvsagt) og gir deg telefonen, der en person sier at: jo, din bestilling er kansellert på grunn av en eller annen festival. Den hjelpsomme tuk-tuk-sjåføren tilbyr å kjøre deg til et reisebyrå, som hjelper deg med et nytt hotell. Høyere pris. Dårligere standard, selvsagt. Og i mellomtiden står rommet på hotellet du egentlig booket tomt. Du bare vet det ikke...

Kjøpe. Kjøpe. Kjøpe. Barn, ungdom og voksne. Alle har sine triks for å lokke til seg penger fra naive turister.

 Jeg skulle ønske India ikke var sånn. Det ødelegger for så mye. Og de ødelegger også for folk med helt gode hensikter. Som bare vil hjelpe. Bare være hyggelige,eller interessert høre om landet du kommer fra.

Varanasi er eldre enn historien, tradisjonen og legenden. Og ser dobbelt så gammel ut som alle de tre til sammen, sa Mark Twain etter sitt første besøk i Varanasi.

 Men tilbake til Varanasi, hvor jeg tilbragte fire dager. Det var fire interessante dager. Jeg gikk flere ganger langs ghatene, hvor folk badet (og sa sikkert "No. No. No thank you" hundrevis av ganger til forskjellige folk som ville selge båtturer eller annet skrot. Noen av gathene er såkalte "burning ghats. Her blir døde brent på bål, før asken spres på Ganges. På den måten oppnår hinduistene et nytt nivå og bryter gjenfødelsessyklusen. Men det forutsetter at man også dør i Varanasi. Derfor flytter mange eldre hit når livet går mot slutten.

Lyset fra bålene hvor døde kremeres. Det skjer til alle døgnets tider også på natten, og er en stor feiring av både livet og døden.

 Jeg hadde bestilt båttur via hostellet. "Zostel Varanasi" og betalte 150 Rupees. Det hadde nok være mulig å forhandle prisen ned med en femtilapp, men så er vel et par og tyve kroner en grei pris å betale når kapteinen hentet oss på hostellet både på ettermiddagen og morgenen. (For man må jo se både soloppgang og solnedgang over Ganges. Turen var veldig fin, og man fikk tatt mange flotte bilder. ("Vi" er forøvrig en tysker jeg traff på hostellet, som var alene og i samme ærend som meg). Det er alltid fint å dele opplevelser med noen, selv om du ikke kjenner dem så godt.

Blir rodd på Ganges av en syngende kaptein.

 Selv om det er mye forurensning både i Ganges og i byen, så fikk man faktisk se en skikkelig soloppgang (ikke en sånn hvor solen plutselig bare står på himmelen, på grunn av all forurensningen som ligger over horisonten.

Soloppgang og båt. Perfekt kombo!

 Etter morgenturen tok tyskeren og jeg turen til "Brown Bread Bakery". Det finnes flere slike, men den beste ligger ikke så langt fra Manmandir Ghat, et lite stykke bak Hotel Alka. Her har de skikkelig brød, fersk juice og en takterrasse med flott utsikt over Ganges. En aldri så liten oase i den ellers så stressende byen.

Måker er det i hvert fall nok av langs Ganges' bredder...

 Og når jeg sier stressende by, så er det det. Selv i de trange smugene kjører folk kjempefort på moped. Manøvrerer forbi kyr, geiter, hunder og folk. Det går som regel bra. Men det er veldig merkelig å oppleve. Trafikken er også helt vill, og det fløytes i horn og kjeftes hele tiden. De fleste tuk-tuk-sjåfører og rickshaw-stklere vil rope etter deg og tilby tur. Det er en kjekk måte å komme frem på. Men forhandle alltid prisen ned. Bruk litt tid på å gå rundt og gjør deg kjent med ditt område, så kan du traske selvsikkert rundt i byen uten å se ut som en fisk på land.

Man må gjøre sitt ytterste for å fange stemningen på kamera. Men det er vanskelig. Det må oppleves!

Ja. Og et kjekt sted å spise middag er lille Dosa Cafe. De har veldig gode "Dosa"... alt er vegetarisk, men det tenker man ikke så hardt over. Det er i det store og hele flest vegetarrestauranter i Varanasi. Og alkohol selges i liten grad på restauranter. Det er mulig å kjøpe på noen få "Wine shops", men da må det tas med på hotellrommet og nytes der. Det er en religiøs by. Og det merkes. Men det er like fullt verdt det!