The Jewel in the Crown

India... For noen forbundet med noe skrekkelig skummelt. Noe uoversiktlig, støyende, illeluktende og fattig. Men det er fordommene. Denne vinterens store reise går til India. Og her har jeg lagt ut noen bilder fra Varanasi. Varanasi er en by av stor religiøs betydning for hinduistene. Her drar de for å bade i Ganges, for å få syndsforlatelse (rense vekk sine synder). Det er sikkert vel og bra. Men vannet er fryktelig forurenset. Så oss med vanlig bakterieflora inn- og utvendig må nøye oss med å se på.

En mann får syndsforlatelse ved å bade i Ganges.

 Når det er sagt. India er et veldig fargerikt land. Og ikke kun på grunn av tekstilene, som du kan se et eksempel på nedenfor. Nei. India er så sammensatt. Her er veldig hyggelige mennesker. Og her er mennesker hvis eneste misjon er å loppe utenlandske turister for mest mulig penger.

En selger bærer butikken sin nedover "ghatene" i Varanasi.

 Akkurat dette med "scams" eller lureri om du vil, er et stort problem i deler av India. Ja. De fleste steder vil nok turister bli avkrevd mer penger enn indere. (Som akomst til Taj Mahal, som koster 700 rupees for oss (altså ca 105-110 kroner) eller 20 Rupees for indere (altså ca 3 kroner). Men mye verre enn det, er de tallrike forsøkene på å lure turister for penger. Ta Delhi for eksempel. En by som for mange er det første møte med India. Du setter deg i en tuk-tuk. Sier hvor du skal. Og sjåføren sier at det hotellet er fullbooket. Han ringer til og med (bare tull selvsagt) og gir deg telefonen, der en person sier at: jo, din bestilling er kansellert på grunn av en eller annen festival. Den hjelpsomme tuk-tuk-sjåføren tilbyr å kjøre deg til et reisebyrå, som hjelper deg med et nytt hotell. Høyere pris. Dårligere standard, selvsagt. Og i mellomtiden står rommet på hotellet du egentlig booket tomt. Du bare vet det ikke...

Kjøpe. Kjøpe. Kjøpe. Barn, ungdom og voksne. Alle har sine triks for å lokke til seg penger fra naive turister.

 Jeg skulle ønske India ikke var sånn. Det ødelegger for så mye. Og de ødelegger også for folk med helt gode hensikter. Som bare vil hjelpe. Bare være hyggelige,eller interessert høre om landet du kommer fra.

Varanasi er eldre enn historien, tradisjonen og legenden. Og ser dobbelt så gammel ut som alle de tre til sammen, sa Mark Twain etter sitt første besøk i Varanasi.

 Men tilbake til Varanasi, hvor jeg tilbragte fire dager. Det var fire interessante dager. Jeg gikk flere ganger langs ghatene, hvor folk badet (og sa sikkert "No. No. No thank you" hundrevis av ganger til forskjellige folk som ville selge båtturer eller annet skrot. Noen av gathene er såkalte "burning ghats. Her blir døde brent på bål, før asken spres på Ganges. På den måten oppnår hinduistene et nytt nivå og bryter gjenfødelsessyklusen. Men det forutsetter at man også dør i Varanasi. Derfor flytter mange eldre hit når livet går mot slutten.

Lyset fra bålene hvor døde kremeres. Det skjer til alle døgnets tider også på natten, og er en stor feiring av både livet og døden.

 Jeg hadde bestilt båttur via hostellet. "Zostel Varanasi" og betalte 150 Rupees. Det hadde nok være mulig å forhandle prisen ned med en femtilapp, men så er vel et par og tyve kroner en grei pris å betale når kapteinen hentet oss på hostellet både på ettermiddagen og morgenen. (For man må jo se både soloppgang og solnedgang over Ganges. Turen var veldig fin, og man fikk tatt mange flotte bilder. ("Vi" er forøvrig en tysker jeg traff på hostellet, som var alene og i samme ærend som meg). Det er alltid fint å dele opplevelser med noen, selv om du ikke kjenner dem så godt.

Blir rodd på Ganges av en syngende kaptein.

 Selv om det er mye forurensning både i Ganges og i byen, så fikk man faktisk se en skikkelig soloppgang (ikke en sånn hvor solen plutselig bare står på himmelen, på grunn av all forurensningen som ligger over horisonten.

Soloppgang og båt. Perfekt kombo!

 Etter morgenturen tok tyskeren og jeg turen til "Brown Bread Bakery". Det finnes flere slike, men den beste ligger ikke så langt fra Manmandir Ghat, et lite stykke bak Hotel Alka. Her har de skikkelig brød, fersk juice og en takterrasse med flott utsikt over Ganges. En aldri så liten oase i den ellers så stressende byen.

Måker er det i hvert fall nok av langs Ganges' bredder...

 Og når jeg sier stressende by, så er det det. Selv i de trange smugene kjører folk kjempefort på moped. Manøvrerer forbi kyr, geiter, hunder og folk. Det går som regel bra. Men det er veldig merkelig å oppleve. Trafikken er også helt vill, og det fløytes i horn og kjeftes hele tiden. De fleste tuk-tuk-sjåfører og rickshaw-stklere vil rope etter deg og tilby tur. Det er en kjekk måte å komme frem på. Men forhandle alltid prisen ned. Bruk litt tid på å gå rundt og gjør deg kjent med ditt område, så kan du traske selvsikkert rundt i byen uten å se ut som en fisk på land.

Man må gjøre sitt ytterste for å fange stemningen på kamera. Men det er vanskelig. Det må oppleves!

Ja. Og et kjekt sted å spise middag er lille Dosa Cafe. De har veldig gode "Dosa"... alt er vegetarisk, men det tenker man ikke så hardt over. Det er i det store og hele flest vegetarrestauranter i Varanasi. Og alkohol selges i liten grad på restauranter. Det er mulig å kjøpe på noen få "Wine shops", men da må det tas med på hotellrommet og nytes der. Det er en religiøs by. Og det merkes. Men det er like fullt verdt det!