Den siste sovjetstat?

Brede gater. Statuer av Lenin. Hammer og Sigd øverst på flaggets venstre side. Egen valuta, egne bilskilt. Å komme hit er som å ta et steg tretti år tilbake i tid. Men samtidig har ikke tiden stått stille! Velkommen til Transnistria.

President/regjeringsbygningen i Tiraspol. Med Lenin i kappe som passer på foran. Egentlig ikke lov å fotografere, så man bør være litt diskret, som dette - fra siden.

Transnistria. Det mest intelligente svaret jeg fikk da jeg fortalte hvor turen skulle gå var "er det ikke Transylvania du mener?" Men nei, Transnistria er en selverklært republikk i Moldova (eller mellom Moldova og Ukraina) Å være en autonom region, som det så fint heter, kan oppleves litt forskjellig fra sted til sted. Russland er utvilsomt landet i verden med flest slike selvstyrte områder (Dagestan, Nord-Ossetia og Tsjetsjenia for å nevne noen få - jeg mener det er ca 25 innenfor de russiske grensene, og enda flere hvis man tar med de som ligger i tidligere sovjetrepublikker og som ser på seg selv først og fremst som russiske). Transnistria er en sånn stat eller et slikt område. Etter Sovjetunionens fall, i 1990, erklærte de seg uavhengige fra Moldova. Det endte i en to år lang borgerkrig, men til slutt fikk Russland og Moldova på plass en fredsavtale og det ble opprettet en sikkerhetssone mellom Moldova og Transnistria. Republikken har, senest i 2014, appellert til Dumaen i Moskva om å bli en del av Russland, men så langt har ikke det ført frem. Et spennende reisemål? Oh yes indeed!

På vei, i bil,fra Moldova til Triaspol, hovedstaden i Transnistria.

Det er flere måter å ta seg inn i Transnistria på. Og når jeg sier flere, så er det fordi du har valget mellom bil, minibuss (marshrutka) og buss. Det er også vanligst å reise fra Moldova og eventuelt videre til Ukraina eller tilbake til Moldova igjen.Å reise inn fra Ukraina og ut til Moldova kan by på problemer, fordi de "rette" typene på moldovsk side vil påpeke at du ikke har innreisestempel i Moldova og således påstå at du oppholder deg i landet ulovlig (siden det ikke gis moldovsk stempel på grensen mellom Ukraina og Transnistria). Det meste kan ordnes med en liten bunke USD, så det er fullt mulig. 

Tiraspol - hovedstand i et land som offisielt ikke eksisterer

De gangene jeg har vært i Triaspol, har det vært over grensen fra moldovsk side. Hvis du har budsjett til det, så er bil absolutt å anbefale. Ca 30 USD fra hvor som helst  i hovedstaden Chisinau til Tiraspol. Det finnes flere busstasjoner i Chisinau hvor man kan finne en marshrutka (minibuss) som kjører til Tiraspol. Merk deg at dette er en meget økonomisk måte å reise på. Bussen kjører enten når den er full, eller tar med seg folk underveis - til det er stapp fullt. Forvent gamle koner med store mengder bagasje, unger som skriker og generelt at det er trangt om plassen. Men behersker du litt lokalt språk (russisk, for eksempel) er dette en veldig sosial måte å reise på. Vær obs på at du da selv må ordne alt på grensen, mens normalt vil en sjåfør fikse dette (eller i hvert fall hjelpe deg) hvis du tar en taxi (altså en bil med sjåfør). Denne bussen og dette toget jeg har sett blitt omtalt ved et par anledninger, har jeg til gode å finne særlig mye mer informasjon om.

Transnistrisk landsbygd. Jeg tror denne bensinstasjonen fortsatt er i drift...

Så var det grensen ja. Du trenger ikke frykte lang kø. Du trenger ikke frykte haugevis med intrikate spørsmål. Du leverer passet i luken. Du blir spurt om det er business eller holiday. De fyller ut en lapp, legger den i passet ditt og vipps, så har du lov til å oppholde deg i Transnistria og bevege deg helt fritt rundt i 24 timer. Men selvsagt er ikke 24 timer nok her (noen vil kanskje hevde det, jeg er ikke enig). Bor du på et av de få bedre hotellene i Tiraspol, så kan de hjelpe deg med å få utvidet oppholdet ditt. Bor du privat må den du bor hos bli med til innenriksministeriet (eller noe i den duren) for å få utvidet oppholdstillatelsen. Siden det ikke offisielt finnes hosteller i Tiraspol (det finnes likevel altså), så får du noen derifra til å bli med deg til dette kontoret (som ligger relativt sentralt) og ordner med papirene. Selv om du snakker russisk, er ikke dette noe du kan gjøre på egen hånd, for noen må gå god for deg og ha "ansvar" for deg mens du er i Transnistra. 

Vladimirs busstopp - og jeg er litt usikker på om det er vits i å vente på bussen.

Så er papirene i orden. Du cruiser innover transnistrisk jord, ned 25-oktober-gaten (som du snart vil lære er hovedgaten hvorfra man navigerer seg rundt). Det finnes et par gode hoteller av "vestlig" standard i Tiraspol. Jeg kan selv gå god for City Club Hotel og også Hotel Russia virker bra, men det er jo selvsagt hvis du vil ha et k j e d e l i g opphold i Tiraspol... (sorry). Lenin Street Hostel (som tidligere var kjent som Go Tiraspol Hostel) ligger et steinkast fra 25-oktober-gaten. Dimitri, som driver stedet. er mer enn happy for å organisere utflukter eller aktiviteter for deg. Eller hva med en bar-til-bar-runde med ham og kompisene (de får praktisert engelsk og du får kanskje plukket opp litt russisk?).

Nede i en kjeller, litt utenfor sentrum. Her kommer politiet for skytetrening. Og her trente undertegnede også på å treffe blinkene (med vekslende hell).

Med et snev av ironi og et snev av alvor, beskrives ofte Transnistria (av lokale) som den siste sovjetstat. Du finner for eksempel fortsatt hammer og sigd i flagget. Det er nok langt fra så rigide regler som under sovjettiden, men likevel er det noen ting du ikke må gjøre i Transnistria (utover det helt åpebare som er ulovlig). Ulikt hva du kanskje tror, så er for eksempel det å drikke alkohol på offentlig sted, ikke særlig smart. Det er faktisk ulovlig og du kan få ubehag med politiet. Transnistriske rubler er det du trenger. Har du russiske rubler, USD eller Euro kan disse veksles i de fleste banker (men ikke brukes som betalingsmiddel - det gjelder også moldovske penger). Det finnes et par minibanker, alternativt kan du heve penger (transnistriske rubler) inne i banken med visa- eller mastercard også. Akkurat den prosessen bør du forvente tar litt tid. Du oppgir beløpet du vil heve i Euro (feks. 100 Euro) og får utbetalt verdien i transnistriske tubler. For å "leve" godt en to-tre dager i Tiraspol er 100 Euro mer enn nok (da snakker vi å spise ute hvert måltid, og gjerne en tur på bar eller nattklubb en kveld eller to, samt innkjøp av noen suvenirer).

Utsikt over Kitskany, fra et kirketårn...

De fleste severdigheter i Tiraspol når du ved å gå litt. Ved Suvorov-plassen finner du regjeringsbygningen, et minnested over borgerkrigen og de falne. Den kjente tanksen T-34 og ikke minst selve Suvorov-monumentet. Ellers er det fine parker og noen steder også uteserveringer, hvor du kan sitte og se på trafikk, folk og liv. Har du lyst, kan du også ta en liten utflukt (som hostellet eller hotellet nok kan arrangere for deg). For eksempel til Noul Nemat-kirkene.

Noul Nemant-kirkene. Russisk-ortodokse sådan. Fin utsikt fra tårnet.

 Like i nærheten ligger Kitskany Bridgehead, som er et monument over kamper under 2. verdenskrig (Odessa-operasjonen i 1944). Det er et av de høyeste punktene i området og man har en fin utsikt over Transnistria, Moldova og Ukraina.  En ganske ny turoperatør, Transnistria Travel agency arrangerer en tretimers utflukt til Kitskany hvor du blant annet får se kirkene, monumentet  og Bendery-fortet, som ble oppført på 1600-tallet under krigen mellom tyrkerne og russerne. Det er ikke så mange år siden dette faktisk ble åpnet for publikum. Vel verdt et besøk.

Arbeid gir ære - det er budskapet på dette monumentet - i god sovjet-stil - det må sies.

Et besøk til Kvint-museet med utsalg er også et must. Kvint er en slags cognac som de er veldig stolte av i Transnistria. Og den er ikke så aller verst på smak heller. Det finnes flere restauranter i Tiraspol som er gode. Mafia, for eksempel, har uteservering på 25-oktober-gaten, og en internasjonal meny. 7 Fridays er mer en cafe, men har likevel en variert meny, hva angår både drikke og mat (og uteservering i bakgrden). Er du heldig treffer du på en av de få som snakker engelsk her, men menyen har også bilder for å hjelpe språkforvirrede utlendinger. Det er også et veldig bra natteliv i Tiraspol, og ikke tro på ryktene om portforbud. Det eksisterer ikke. Imidlertid kan det være greit å ha med en eller flere lokale hvis man vil på nattklubb. I hvert fall noen som snakker russisk. Nattklubbene er stort sett for "de rike", og forvent derfor at prisene er nesten på "vestlig" nivå."Sherri" ligger en liten rusletur fra sentrum, og er en classy nattklubb med dansegulv og karaoke. Festen varer som regel til de tidlige morgentimer.

Enda en regjeringsbygning - heller ikke lov å fotografere, men på vei hjem fra nattklubb er det vel lettere å tenke "hva kan gå galt" - og det gikk jo fint...

Er det trygt da? Ja, det er faktisk det. Med litt fornuft og enten noen som kan russisk rundt deg, eller at du selv kan en del, så går dette helt problemfritt. Etter besøket kan du velge å dra videre til Odessa (en nydelig ukrainsk by ved Svartehavet) eller tilbake til Moldova. I begge tilfeller er det ikke noe problem å komme ut - så lenge du har immigrasjonskortet du fikk ved innreise. I motsatt fall kan du forberede deg på å måtte bestikke grensevaktene. Folk her er stort sett veldig trivelige, men blikkontakt eller smil til helt ukjente er veldig uvanlig (så det er ikke uhøflig hvis noen ser ned når de ser deg). Ryktet om at det er uhøflig å si nei hvis du blir bydd vodka er sterkt overdrevet. Men er du mann, kan du risikere både utrivelige kommentarer og merkelige blikk hvis du blander ut vodka med brus eller juice (det er nemlig forbeholdt damer). Havner du i en gruppe hvor vodkaflasken går rundt bordet, så er det altså sånn at den skal tømmes før noen forlater bordet. God tur!

Les mer om konflikten mellom Moldova og Transnistria (Huffington post - på engelsk)

Et vidunderlig underverk

I dag gikk turen til et av verdens syv nye underverker. Vakre og storslåtte Taj Mahal i Agra. Egentlig er bygget et mausoleum som stormogulen Shah Jahan fikk bygget da hans favorittkone Arjumand Banu Begum døde da hun fødte parets fjortende(!) barn. 

Det klassiske motivet av Taj Mahal. Sett fra hovedporten over vannspeilet.

 Å besøke Taj Mahal er en aldri så liten prøvelse. Det er veldig mange som har lyst til å se bygget, som altså nådde opp som ett av verdens syv nye underverker i 2007. Noen sverger til å være tidlig ute, for man kan komme inn allerede klokken seks. Men på grunn av smogen, eller tåken, som ofte ligger over Agra på morgenen, kan man fort oppleve hele monumentet innhyllet i grå tåke. Derfor kan det være bedre å dra litt utpå formiddagen, da er muligheten større for å få den blå himmelen som bakgrunn.

Mausoleet sett fra vestsiden. 

 Det enkleste er å forhandle med en tuk-tuk-sjåfør, og la ham bli "din" for dagen. 150-200 Rupees for transport og ventetid er ikke helt galt. Men det er sikkert mulig å forhandle det enda litt lavere. Et par timer bør i hvert fall settes av til besøket. Ta et bilde av nummerskiltet på tuk-tuken. Og betal for guds skyld ikke før turen er ferdig.

Fasaden i marmor. Taj Mahal fremstår hvit på avstand, men er nærmere beige når man kommer tett på.

 Det er tre innganger til Taj Mahal. Øst, vest og sør. Køene er ofte kortest på den østlige inngangen, mest fordi man her har billettkontoret ca en kilometer fra selve inngangen. Billettprisen er 750 Rupees for utlendinger. 20 Rupees for indere (så ja, det er en stor forskjell, men det er ikke uvanlig ved slike monumenter i India). Når man har kjøpt billett, kan man bli med et batteridrevet buss kilometeren frem til inngangen. Eller man kan gå. En ganske grei tur, hvor man får sett Taj Mahal på litt avstand også. De to andre inngangene. Sør og vest, har billettkontor mye nærmere selve monumentet, men her kan køene bli veldig lange, sies det. Jeg gikk på øst-inngangen og ventet ikke noe. Husk å ta med deg gratis vann og skobeskyttelse (trengs for å komme inn i Mausoleet) når du har kjøpt fullprisbilletten.

Detalj fra Ta Mahal. Utenfor

 Når du har kommet frem til selve inngangen, blir billetten sjekket. Du må scanne kamerautstyr og eventuelt ryggsekk/veske som du har med. Dette kan være tidkrevende med mye folk. Har du kun mobiltelefon med kamera, virker det ikke som om du trenger å scanne. Det kan spare deg for litt tid.

Flere detaljer i marmoren.

 Du kan ta bilder over alt på området, unntatt inne i selve mausoleet (selv om mange likevel gjør det). Husk dog at det er et gravkammer, så ta på skoposene og gå pent og stille rundt kistene. Noen virker ikke å ha respekt for stedet, så bli ikke overrasket om du plutselig hører en guide fløyte etter sin gruppe eller noen snakke høylytt. Man bes om å ikke gjøre det. Men det blir ikke alltid respektert.

Flere marmordetaljer.

 Når det gjelder å filme (med videokamera), så er dette kun lov fra plattformen når du har kommet inn hovedporten. (og fra alle områder før den, selvsagt). Det koster 25 rupees per kamera, og tillatelsen er gyldig i to timer. Filming ellers på området foran mausoleet er ikke tillat, men hvordan vil de kunne se om du filmer med mobilkameraet?

Fargerike kvinner foran mausoleet...

 Fall ikke for fristelsen og ignorer alle som kaller seg "offisielle guider". Det kan godt hende at det vil gi deg en viss merverdi å ha med en guide, men da bør denne bookes på forhånd. Ellers er det mulig å låne "audioguide" og man kan også bruke sin smarttelefon som det. Men de fleste klarer seg med å gå rundt på området og betrakte bygningen. Det er også ett og annet oppslag på engelsk som forklarer litt om Taj Mahals historie.

Det er en storslått hage som omkranser Taj Mahal.

 Taj Mahal er et muslimsk byggverk. Til tross for gjentatte forsøk på å "forandre" det til hinduistisk, har dette blitt avslått av indisk høyesterett. De fire minaretene på sidene er faktisk ikke helt rette. På mange bilder ser det ut som om de vender innover, mot mausoleet, men faktum er at de vender svakt vekk fra mausoleet. Årsaken er at, dersom Agra skulle rammes av et jordskjelv, håper man med det at minaretene (altså søylene) vil falle bort fra selve mausoleet, slik at det ikke blir ødelagt.

Undertegnede foran mausoleet og vannspeilet.

Selv om besøket kan være både varmt og ganske slitsomt (på grunn av alle som skal "selge" saker og ting, er det noe helt eget å komme innenfor murene. Da er det en deilig ro som senker seg og man kan lett bruke to timer bare på å vandre rundt. Også vil jeg bare oppfordre folk til å vise hensyn. "Alle" vil ha de klassiske bildene. Ikke bruk alt for lang tid, og gå bort når dere er ferdige. Hvis ikke blir køene og ventetiden fryktelig lang...