Tog i India

Å reise med tog i India er en aldri så liten prøvelse. Togene er generelt ganske trege, og opplevelsen av turen har veldig mye med hvilken klasse du velger å reise i. Og mye avhenger av hvilken strekning du har tenkt deg. De aller fleste togene har såkalte "sleeper-class". Det er enkelt og greit togvogner med senger. Og det virker som om indere flest foretrekker å bli befordret liggende.

Den "vanlige" SL (Sleeper Class) er langt under en togstandard vi er vant til i det meste av Europa. De fleste kupeer består av køyer, tre i høyden, slik at man totalt har plass til seks reisende i hver kupé. På motsatt side er det en seksjon med to køyer, men man kan ikke reservere plass her. Dette er klassen det er flest plasser i, og måten flest indere reiser. Det er åpne vinduer med kun et gitter foran. Kun ureservert 2S, som har lavere standard. Her kan det rett og slett kun være ståplasser. Så finnes det bedre "sleeping class" standarder. Jeg vil glatt anbefale de med Aircondition. Nei. Utsikten er ikke like bra (vinduene er ofte skitne), men du slipper å være prisgitt været og temperaturen utenfor.

Men for litt ekstra finnes det også luksus...

Business Class på Shatabdi Express Agra-Delhi

 En ting jeg lærte etter å ha havnet på en ureservert benk mellom Mumbai og Pune lærte jeg meg kunsten å si "best possible" når mannen eller damen i billettluken spurte om klasse. Det gikk tålelig bra resten av reisen. Men da jeg skulle tilbake fra Agra til Dehli etter å ha besøkt Taj Mahal betydde plutselig "best possible" en såkalt "business class" eller "Executive Chair Class". Klassen finnes bare på noen tog, gjerne mellom de store byene, og gjerne strekninger som frekventeres av forretningsreisende. Prisen var drøye 1000 Rupees, altså drøye 150 kroner. Dette var på Shatabdi Express, og er tog som kjører på dagtid. Altså ingen senger, bare sitteplasser. Og jeg må vedgå at jeg synes det er langt bedre.

Middagsservering med brød, ris, saus og noe grønnsakgreier. Lett sterkt. OK pluss.

Ganske umiddelbart etter avgang var det middagsservering. Det visste jeg forsåvidt. Da jeg bestilte hadde nemlig mannen som solgte billetten spurt om jeg ville ha "veg" eller non-veg" (altså vegetar eller kjøtt (kylling)). Jeg mente jeg hadde poengtert "non-veg", men det var ikke spor av kjøtt her. Gjorde ingenting. Og jeg klaget heller ikke.

Is til dessert. Fikk dobbelt opp til og med

 Det var nesten som å reise fremst i et fly. Her var det full oppvartning hele veien. Det var alkoholfri drikke og selvsagt is til dessert. Den hyggelige servitøren/konduktøren ga meg til overmål en ekstra is. Ikke at jeg trengte det etter den kraftige middagen, men shit au... Togturen gikk fryktelig fort. Og det er faktisk på strekningen Agra-Dehli at toget kjører raskest - raskest i hele India (kommer faktisk opp i 155 km/t).

God plass ombord

Det var ikke så mange folk på toget denne kvelden, så jeg hadde en dobbelplass helt for meg selv, og det var behagelig. Dog var det god plass mellom de to setene, så selv med en sidemann, hadde vi behold intimsonen for oss selv. Absolutt å anbefale. Dessverre finnes ikke dette på alle tog, så man må være heldig...  (Men togene kjører blant annet strekningene Delhi-Agra, Delhi-Jaipur og Mumbai-Goa (og 22 andre strekninger sjeldnere frekventert av turister).

For en bedre oversikt over togklassene i india, anbefaler jeg den geniale "Seat 61" A beginners guide to train travel in India

"Scams" og andre farer i Delhi.

Nesen klarer ikke å identifisere de forskjellige krydderluktene. Det lukter bare krydder mens du vandrer gjennom markedet i Old Delhi, det opprinnelige området hvor millionbyen vokste ut i fra. Du er bare en liten brikke i denne intense hverdagen. For de fleste som roper ut priser, handler og selger, er dette helt normalt. For deg er det det stikk motsatt. Det er alt annet enn hverdag. Og mens man går der og absorberer alle inntrykkene, så sniker den ekle bevisstheten seg på, og du tar ryggsekken på magen. For vi har da alle hørt historiene, om de som ble utsatt for lommetyver i Delhi. Som mistet både pass, penger, kamera og den gode feriestemningen. Dessverre er dette noe som skjemmer deler av India. Forsøk på lureri, tyveri og (for kvinner, mest) faren for å bli neddopet og voldtatt. Dette er min lille "survival guide" til Delhi.

India Gate er et velkjent monument i Delhi

India Gate besøkes av tusenvis hver eneste dag. Å se på monumentet sentralt i Delhi er helt gratis. Men i folkemengden kan det fort gå galt. Skal du unngå lommetyverier, har jeg noen gode råd:
1) Ha verdisaker i fremlommer, helst bør de ha glidelås eller knapper.
2) Når du er i store folkemengder, ha ryggsekken foran deg.
3) Å låse sekken med hengelås kan fungere, men kan også tiltrekke seg oppmerksomhet (hva har du der som er så verdifullt at du låser sekken med hengelås?)
4) Ha små sedler eller mynter i én lomme og bruk den når du betaler i "offentlighet". Ha større sedler i en annen lomme (fremlomme ref pkt 1). Sørg for å være alene.
5) Vær oppmerksom hvis noen går veldig tett bak deg. Stopp, snu deg og gjør det klart at du ser vedkommende.
6) Noen sverger til å ha en liten lommebok med små sedler og utgåtte kort lett tilgjengelig (i baklomme) Slik mener man at man "lar seg" rane, men unngår å miste store verdier. Litt usikker på hvor godt dette fungerer,..
7) Blir du truet med våpen eller annen måte fysisk: Gi fra deg det de ber om uten spørsmål.
8) Jenter - gå aldri alene på kvelds- og nattestid.
9) Vær oppmerksom hvis noe rart skjer. For eksempel har det vært eksempler på at noen har skitnet til skoene til turister, gjort vedkommende oppmerksom på dette. Tilbydd seg å vaske dritten vekk. I kaoset stjeler noen andre verdisaker. Hele stuntet er selvsagt vel regissert.
10) Barn kan dessverre være veldig langfingrede. De har lett adgang også til lommer i bukser. Skjekk alltid at du har alt, hvis noen har vært veldig nære deg.

Store folkemengder er et paradis for lommetyver..

 I Delhi er det også et problem med såkalte "scams", det er rett og slett folk som forsøker å lure deg. Et velkjent eksempel er følgende: Du setter deg i en tuk-tuk på togstasjonen og sier navnet på hotellet du har bestilt. Sjåføren sier alle hotell er overbestilt på grunn av en religiøs festival eller at stedet er stengt, nedbrent eller annet som gjør det umulig å bo der. De kan til og med ringe hotellet og få dette bekreftet. Samtalen er selvsagt bare tull. Men den ulykkelige turisten har håp, for sjåføren vet selvsagt om et reisebyrå som kan hjelpe. Her bestiller de, for turisten, et dårligere hotell til en høyere pris. Den nyankomne tror han har fått hjelp, men betaler overpris for et elendig produkt. I mellomtiden står det opprinnelige hotellrommet tomt... Og som regel må man også betale for det. Gå selvsikkert i gatene. Lær deg ruten du skal på forhånd. Ikke vis at du er usikker. Og insister på at du blir kjørt dit du vil - direkte, dersom du velger å bruke transport.

I Delhi er mange gater trange og uoversiktlig.

 En annen metode skjer på togstasjonene. En person som ser veldig offisiell ut ber om å få se billetten din. Kan så fortelle at det toget er innstilt. Men som tidligere finnes det håp. Et reisebyrå kan hjelpe. Du blir guidet dit og betaler mye for en "last minute" togbillett, bare for å finne ut at den er på tredje klasse. Du må kanskje til overmål stå som sild i tønne. Den eneste du skal vise togbilletten til er konduktøren på toget, og han ser du er konduktør. Toget skal normalt også være i bevegelse. Har du billett fra en stasjon der toget starter, vil du normalt finne en liste med ditt navn hengende utenfor den vognen som du har plass i. I Delhi er er billettkontor for turister i andre etasje på stasjonen. Du må ha med pass for å dokumentere at du er turist. Slike luker finnes også ved de fleste større stasjoner i India. Spør i så fall politiet om retningen. Ikke hør på folk som uoppfordret tar kontakt.

Kryddermarkedet i Old Delhi

 Når det gjelder tuk-tuk i Delhi, så er det en stilstudie. Alle er utstyrt med takstameter "meter" i den byen. Det er nesten umulig å få dem til å bruke dette når de har utenlandske kunder. Men hvis de går med på det, så vil du se hva prisnivået EGENTLIG er. Et råd for å få presset prisen tilstrekkelig er å si følgende: "Du får 100 RS eller bruker takstameter" (altså, på engelsk, helst). De fleste vet at de vil tjene mer på å kjøre deg for 100 Rupees, enn takstameter, og går med på dette. Fra New Delhi til feks Old Delhi vil turen neppe koste mer enn 50-60 med takstameter, men 100 er i hvert fall mindre enn de 250 de først vil prøve seg på å kreve.

Noen ganger er det synd bilder ikke kan overføre lukt...

 I og rundt Connaught square i Delhi (et stort sirkulært område med mange butikker og restauranter) vil du som utlending helt sikkert oppleve å bli snakket til av tilfeldige personer (menn, i 99,9% av tilfellene). De vil høres ut som om de egentlig er interessert i hvor du kommer fra og hvor lenge du er i India, men dette er bare for å kartlegge deg. Sier du at du nettopp har kommet og er fra Norge, så vet de at du antagelig har mye penger på konto. De vil enten prøve å få deg med på et reisebyrå for å bestille turer til Agra etc (Taj Mahal) eller inn i en eller annen butikk. Her er det bare å være høflig helt til spørsmålet om handel kommer opp. Og da si klart og tydelig: "Nei. Ikke interessert." Si heller ikke at du nettopp har kommet, har du vært lenge i Delhi, vet de at du har gjennomskuet taktikken. Jeg påberopte meg også å være fra andre land i Europa, særlig øst, Romania, Bulgaria, Slovakia og Tsjekkia. Da blir de mindre interessert...

Omtrent alle de nøtter du kan tenke deg

 Men. La aldri faren for "scams" og lommetyveri ødelegge opplevelsen av Delhi. Men for meg, som stort sett alltid er veldig høflig i utlandet, hadde litt problemer i starten. Det er bare å si bestemt "nei" og gå videre. Noen vil følge etter deg. Det er helt greit å si "la meg være alene". Gjør gjerne et nummer ut av det, og tiltrekk oppmerksomhet hvis det blir ille. Særlig hvis de er ubehagelige mot kvinner, kan det hjelpe. Selv om narkotika er veldig lett å få fatt i over store deler av India, så bør du aldri falle for den fristelsen. Det finnes eksempler på folk som har fått i seg noe helt annet enn de var "lovet" og har blitt ranet, voldtatt, jult opp og forlatt for å dø på hotellrommet. Oppgi aldri hvor du bor til noen som tar tilfeldig kontakt på gaten. Og ta aldri noen med deg noen du nettopp har møtt på rommet (selv om det kan se ut som drømmekvinnen/mannen akkurat der og da).

India i et nøtteskall. Handel, trafikk, søppel og folk. Men det er likevel herlig.

Men husk også å ha det hyggelig. Forhør deg på hotellet/hostellet om steder som er aktuelle å dra for å spise/drikke. Snakk med andre reisende eller andre du kjenner fra før. Delhi er en deilig by, men dessverre skjemmes den av noen problemer. Overmanner du dem, vil du ha en flott tid i Delhi og i resten av India.

Et vidunderlig underverk

I dag gikk turen til et av verdens syv nye underverker. Vakre og storslåtte Taj Mahal i Agra. Egentlig er bygget et mausoleum som stormogulen Shah Jahan fikk bygget da hans favorittkone Arjumand Banu Begum døde da hun fødte parets fjortende(!) barn. 

Det klassiske motivet av Taj Mahal. Sett fra hovedporten over vannspeilet.

 Å besøke Taj Mahal er en aldri så liten prøvelse. Det er veldig mange som har lyst til å se bygget, som altså nådde opp som ett av verdens syv nye underverker i 2007. Noen sverger til å være tidlig ute, for man kan komme inn allerede klokken seks. Men på grunn av smogen, eller tåken, som ofte ligger over Agra på morgenen, kan man fort oppleve hele monumentet innhyllet i grå tåke. Derfor kan det være bedre å dra litt utpå formiddagen, da er muligheten større for å få den blå himmelen som bakgrunn.

Mausoleet sett fra vestsiden. 

 Det enkleste er å forhandle med en tuk-tuk-sjåfør, og la ham bli "din" for dagen. 150-200 Rupees for transport og ventetid er ikke helt galt. Men det er sikkert mulig å forhandle det enda litt lavere. Et par timer bør i hvert fall settes av til besøket. Ta et bilde av nummerskiltet på tuk-tuken. Og betal for guds skyld ikke før turen er ferdig.

Fasaden i marmor. Taj Mahal fremstår hvit på avstand, men er nærmere beige når man kommer tett på.

 Det er tre innganger til Taj Mahal. Øst, vest og sør. Køene er ofte kortest på den østlige inngangen, mest fordi man her har billettkontoret ca en kilometer fra selve inngangen. Billettprisen er 750 Rupees for utlendinger. 20 Rupees for indere (så ja, det er en stor forskjell, men det er ikke uvanlig ved slike monumenter i India). Når man har kjøpt billett, kan man bli med et batteridrevet buss kilometeren frem til inngangen. Eller man kan gå. En ganske grei tur, hvor man får sett Taj Mahal på litt avstand også. De to andre inngangene. Sør og vest, har billettkontor mye nærmere selve monumentet, men her kan køene bli veldig lange, sies det. Jeg gikk på øst-inngangen og ventet ikke noe. Husk å ta med deg gratis vann og skobeskyttelse (trengs for å komme inn i Mausoleet) når du har kjøpt fullprisbilletten.

Detalj fra Ta Mahal. Utenfor

 Når du har kommet frem til selve inngangen, blir billetten sjekket. Du må scanne kamerautstyr og eventuelt ryggsekk/veske som du har med. Dette kan være tidkrevende med mye folk. Har du kun mobiltelefon med kamera, virker det ikke som om du trenger å scanne. Det kan spare deg for litt tid.

Flere detaljer i marmoren.

 Du kan ta bilder over alt på området, unntatt inne i selve mausoleet (selv om mange likevel gjør det). Husk dog at det er et gravkammer, så ta på skoposene og gå pent og stille rundt kistene. Noen virker ikke å ha respekt for stedet, så bli ikke overrasket om du plutselig hører en guide fløyte etter sin gruppe eller noen snakke høylytt. Man bes om å ikke gjøre det. Men det blir ikke alltid respektert.

Flere marmordetaljer.

 Når det gjelder å filme (med videokamera), så er dette kun lov fra plattformen når du har kommet inn hovedporten. (og fra alle områder før den, selvsagt). Det koster 25 rupees per kamera, og tillatelsen er gyldig i to timer. Filming ellers på området foran mausoleet er ikke tillat, men hvordan vil de kunne se om du filmer med mobilkameraet?

Fargerike kvinner foran mausoleet...

 Fall ikke for fristelsen og ignorer alle som kaller seg "offisielle guider". Det kan godt hende at det vil gi deg en viss merverdi å ha med en guide, men da bør denne bookes på forhånd. Ellers er det mulig å låne "audioguide" og man kan også bruke sin smarttelefon som det. Men de fleste klarer seg med å gå rundt på området og betrakte bygningen. Det er også ett og annet oppslag på engelsk som forklarer litt om Taj Mahals historie.

Det er en storslått hage som omkranser Taj Mahal.

 Taj Mahal er et muslimsk byggverk. Til tross for gjentatte forsøk på å "forandre" det til hinduistisk, har dette blitt avslått av indisk høyesterett. De fire minaretene på sidene er faktisk ikke helt rette. På mange bilder ser det ut som om de vender innover, mot mausoleet, men faktum er at de vender svakt vekk fra mausoleet. Årsaken er at, dersom Agra skulle rammes av et jordskjelv, håper man med det at minaretene (altså søylene) vil falle bort fra selve mausoleet, slik at det ikke blir ødelagt.

Undertegnede foran mausoleet og vannspeilet.

Selv om besøket kan være både varmt og ganske slitsomt (på grunn av alle som skal "selge" saker og ting, er det noe helt eget å komme innenfor murene. Da er det en deilig ro som senker seg og man kan lett bruke to timer bare på å vandre rundt. Også vil jeg bare oppfordre folk til å vise hensyn. "Alle" vil ha de klassiske bildene. Ikke bruk alt for lang tid, og gå bort når dere er ferdige. Hvis ikke blir køene og ventetiden fryktelig lang...

The Jewel in the Crown

India... For noen forbundet med noe skrekkelig skummelt. Noe uoversiktlig, støyende, illeluktende og fattig. Men det er fordommene. Denne vinterens store reise går til India. Og her har jeg lagt ut noen bilder fra Varanasi. Varanasi er en by av stor religiøs betydning for hinduistene. Her drar de for å bade i Ganges, for å få syndsforlatelse (rense vekk sine synder). Det er sikkert vel og bra. Men vannet er fryktelig forurenset. Så oss med vanlig bakterieflora inn- og utvendig må nøye oss med å se på.

En mann får syndsforlatelse ved å bade i Ganges.

 Når det er sagt. India er et veldig fargerikt land. Og ikke kun på grunn av tekstilene, som du kan se et eksempel på nedenfor. Nei. India er så sammensatt. Her er veldig hyggelige mennesker. Og her er mennesker hvis eneste misjon er å loppe utenlandske turister for mest mulig penger.

En selger bærer butikken sin nedover "ghatene" i Varanasi.

 Akkurat dette med "scams" eller lureri om du vil, er et stort problem i deler av India. Ja. De fleste steder vil nok turister bli avkrevd mer penger enn indere. (Som akomst til Taj Mahal, som koster 700 rupees for oss (altså ca 105-110 kroner) eller 20 Rupees for indere (altså ca 3 kroner). Men mye verre enn det, er de tallrike forsøkene på å lure turister for penger. Ta Delhi for eksempel. En by som for mange er det første møte med India. Du setter deg i en tuk-tuk. Sier hvor du skal. Og sjåføren sier at det hotellet er fullbooket. Han ringer til og med (bare tull selvsagt) og gir deg telefonen, der en person sier at: jo, din bestilling er kansellert på grunn av en eller annen festival. Den hjelpsomme tuk-tuk-sjåføren tilbyr å kjøre deg til et reisebyrå, som hjelper deg med et nytt hotell. Høyere pris. Dårligere standard, selvsagt. Og i mellomtiden står rommet på hotellet du egentlig booket tomt. Du bare vet det ikke...

Kjøpe. Kjøpe. Kjøpe. Barn, ungdom og voksne. Alle har sine triks for å lokke til seg penger fra naive turister.

 Jeg skulle ønske India ikke var sånn. Det ødelegger for så mye. Og de ødelegger også for folk med helt gode hensikter. Som bare vil hjelpe. Bare være hyggelige,eller interessert høre om landet du kommer fra.

Varanasi er eldre enn historien, tradisjonen og legenden. Og ser dobbelt så gammel ut som alle de tre til sammen, sa Mark Twain etter sitt første besøk i Varanasi.

 Men tilbake til Varanasi, hvor jeg tilbragte fire dager. Det var fire interessante dager. Jeg gikk flere ganger langs ghatene, hvor folk badet (og sa sikkert "No. No. No thank you" hundrevis av ganger til forskjellige folk som ville selge båtturer eller annet skrot. Noen av gathene er såkalte "burning ghats. Her blir døde brent på bål, før asken spres på Ganges. På den måten oppnår hinduistene et nytt nivå og bryter gjenfødelsessyklusen. Men det forutsetter at man også dør i Varanasi. Derfor flytter mange eldre hit når livet går mot slutten.

Lyset fra bålene hvor døde kremeres. Det skjer til alle døgnets tider også på natten, og er en stor feiring av både livet og døden.

 Jeg hadde bestilt båttur via hostellet. "Zostel Varanasi" og betalte 150 Rupees. Det hadde nok være mulig å forhandle prisen ned med en femtilapp, men så er vel et par og tyve kroner en grei pris å betale når kapteinen hentet oss på hostellet både på ettermiddagen og morgenen. (For man må jo se både soloppgang og solnedgang over Ganges. Turen var veldig fin, og man fikk tatt mange flotte bilder. ("Vi" er forøvrig en tysker jeg traff på hostellet, som var alene og i samme ærend som meg). Det er alltid fint å dele opplevelser med noen, selv om du ikke kjenner dem så godt.

Blir rodd på Ganges av en syngende kaptein.

 Selv om det er mye forurensning både i Ganges og i byen, så fikk man faktisk se en skikkelig soloppgang (ikke en sånn hvor solen plutselig bare står på himmelen, på grunn av all forurensningen som ligger over horisonten.

Soloppgang og båt. Perfekt kombo!

 Etter morgenturen tok tyskeren og jeg turen til "Brown Bread Bakery". Det finnes flere slike, men den beste ligger ikke så langt fra Manmandir Ghat, et lite stykke bak Hotel Alka. Her har de skikkelig brød, fersk juice og en takterrasse med flott utsikt over Ganges. En aldri så liten oase i den ellers så stressende byen.

Måker er det i hvert fall nok av langs Ganges' bredder...

 Og når jeg sier stressende by, så er det det. Selv i de trange smugene kjører folk kjempefort på moped. Manøvrerer forbi kyr, geiter, hunder og folk. Det går som regel bra. Men det er veldig merkelig å oppleve. Trafikken er også helt vill, og det fløytes i horn og kjeftes hele tiden. De fleste tuk-tuk-sjåfører og rickshaw-stklere vil rope etter deg og tilby tur. Det er en kjekk måte å komme frem på. Men forhandle alltid prisen ned. Bruk litt tid på å gå rundt og gjør deg kjent med ditt område, så kan du traske selvsikkert rundt i byen uten å se ut som en fisk på land.

Man må gjøre sitt ytterste for å fange stemningen på kamera. Men det er vanskelig. Det må oppleves!

Ja. Og et kjekt sted å spise middag er lille Dosa Cafe. De har veldig gode "Dosa"... alt er vegetarisk, men det tenker man ikke så hardt over. Det er i det store og hele flest vegetarrestauranter i Varanasi. Og alkohol selges i liten grad på restauranter. Det er mulig å kjøpe på noen få "Wine shops", men da må det tas med på hotellrommet og nytes der. Det er en religiøs by. Og det merkes. Men det er like fullt verdt det!