Ti råd for en tryggere tur

Typiske reisemål har den siste tiden vært rammet av terror. Nå sist i Brussel, som jeg skrev om i forrige innlegg. Mange spør seg derfor nå: Er det trygt å reise? Bør jeg avbestille turen? Bør jeg reise et annet sted? Jeg vil si "nei". Men jeg vil likevel gi noen råd. Råd som er brukbare å ha, uansett om det skjer et terrorangrep eller ikke...

Stoppet ved en kontrollpost i Donetsk sørøst i Ukraina 2014. Harde kamper foregikk like i nærheten.

1. Legg ikke ut på tur uten trening
Og det gjelder ikke bare for skigåere. Når du reiser bør du lære og kjenne litt om stedet du skal til på forhånd. Hva er regnet for normal oppførsel. Hva kan virke fornærmende og ikke minst: Er noe vi anser som helt vanlig og lovlig her hjemme ulovlig i det landet eller de landene du skal til. I et strengt muslimsk land, for eksempel Forente Arabiske Emirater, kan du bli fengslet hvis du går åpenbart beruset på gaten. Og det finnes eksempler på at kvinner som har anmeldt voldtekt, selv har blitt fengslet fordi en ugift kvinne ikke har lov til å ha sex med en mann......

2. Si ifra hvor du drar.
En god regel er å la familie eller i hvert fall venner vite hvor du skal. Gi kopi av en omtrentlig reiserute til noen du stoler på. Hvis du vet navnet på hotellet du skal bo og flyene du skal fly, så skriv det opp. Det gjør det lettere å finne deg, hvis stedet blir rammet av en eller annen katastrofe. Man kan også registrere seg hos UD på reiseregistrering.no. Det er kanskje litt i overkant å gjøre det før man drar på helgetur til København, men skal man på en lengre reise, bør man oppgi litt informasjon. Da slipper man å bli "en nordmann er fortsatt savnet i..." dersom det oppstår en krisesituasjon i landet du befinner deg i.

Havnet i Thailand under politiske opptøyer. Det var ikke farlig, men det kunne utartet seg.

3. Vær opplyst
Før du drar kan det være en god ide å skrive ned en del viktige nummer. For eksempel nødnumre i de landene man skal til. (det er ikke alltid 112 eller 911). Utenriksdepartementet her hjemme har et operativt senter som er bemannet 24 timer i døgnet alle årets dager. De når man på +47 23 95 00 00. Dermed trenger man ikke skrive ned nummeret til nærmeste norske ambassade, hvis det skulle skje noe. Men husk at UD ikke har en tryllestav som kan få deg ut av vanskelige situasjoner... derfor; neste råd:

4. Husk reiseforsikring
Det koster så lite. Og ikke belag deg på de som man får gjennom kredittkortene. Det beste er å tegne en helårs reiseforsikring. Litt avhengig av behov, så kan du få forsikringer som gjelder for utenlandsopphold på 45 til 60 dager. Det er også litt ulikt hva de gjelder. De færreste gjelder for eksempel ved utøvelse av ekstremsport, eller hvis man oppsøker ekstreme høyder. Har UD gitt et såkalt offisielt reiseråd for landet eller området, gjelder normalt ikke den ordinære reiseforsikringen. (Et reiseråd utstedes til områder der det er forbundet med fare for liv og helse om man oppholder seg). Områder i land nordmenn ofte ferdes, som Tyrkia, Russland, India og Egypt har fått utstedt reiseråd. Sjekk!

En gate i Djubouti. Intet reiseråd for dette landet, men andre farer... Malaria...

5. La deg stikke 
Det er mange land som har sykdommer som er høyst uvanlige her til lands. FHI har en ganske grei oversikt. Reisevaksine får man billigst hos smittevernkontoret i kommunen/bydelen. Reiseklinikker kan kanskje gjøre det raskere, men er dyrere. Store deler av verden er også rammet av myggbårene sykdommer. Dengue, for eksempel, finnes det ingen vaksine mot. Da må man bare beskytte seg best mulig mot bitt. Malaria finnes det tabletter mot, de får man på resept via smittevernkontoret eller reiseklinikken. Merk at de fleste har bivirkninger og må tas en god stund etter hjemkomst.

6. Hold deg unna bråk
I mange land kan det fort oppstå politisk uro. Hvis du ser store folkeansamlinger, som åpenbart demonstrerer eller på annet vis gjør opprør, hold deg langt unna. Du kan fort bli viklet inn i noe du ikke helt så for deg. Er du usikker, spør f.eks på hotellet/hostellet om hva som foregår. De er gjerne mer opplyst enn du er. En enkel regel: Terror rammer sivile på tilfeldig sted for å spre frykt. Krigshandlinger foregår på mer begrensede områder. Det er derfor lettere å holde oversikt over hvor en krig foregår, enn hvor terror rammer. Og lettere å ta forholdsregler i krigsherjede land enn i land som er terrormål. Det finnes også internasjonale regler for hvordan krig skal føres. De gjelder ikke for terror.......

7. Se og hør
Terrorangrep har ofte rammet kollektivtrafikk. Men det er ikke dermed sagt at man må unngå dette. Men bruk øyne og ører. Ser du noe unormalt og noe som på deg virker skremmende, så forlat transportmidlet hvis du kan, eller gå over i en annen vogn. Hvis du befinner deg i et fult lokale eller på en idrettsarena el.l. Bruk tre minutter på å orientere deg. Hvor er nødutgangene? Hvor kan man komme vekk. Finnes det flere enn én rømningsvei? Hvis en situasjon oppstår, følg de instrukser som myndighetene gir.

Nepal har en elendig infrastruktur etter jordskjelvet i april 2015

8. Må du kjøre?
Du føler kanskje at du er trygg i en bil. Og du føler deg trygg bak rattet. Men trafikkulykker er en av de vanligste dødsårsakene for nordmenn som dør i utlandet. I Europa, Australia og Nord-Amerika vil du stort sett være trygg i bil. Men andre steder er det ikke uvanlig med ran av biler langs veien. Er du i ustabile områder, kan du også støte på militære kontrollposter. Det kan bli ubehagelig hvis du ikke har de riktige papirene i orden. Husk også at veistandarden kan være langt dårligere enn vi er vant til. Mange steder går trafikken i høy hastighet og består av alt fra store, tunge, lastebiler, små motorsykler, personbiler, dyr og folk. Hvis du ikke kjenner veiene godt og det ikke er tvingende nødvendig. Unngå å kjøre om natten.

9. Dokumenter deg
I mange land er de mer opptatt av at du kan vise hvem du er enn noe annet. Ha derfor enten passet PÅ deg (på trygt sted, i en lomme med glidelås eller lignende) eller i det minste ha med en fargekopi samt en annen gyldig legitimasjon (førerkort - bankkort med bilde er det stort sett bare nordmenn som har, så det er ikke ofte godtatt). Om du skal la passet ligge på rommet, låse det inne i en safe, eller ta det med, er det uenighet om. Min holdning er at en safe på et hotell ikke er verdt noen ting. Som regel har en eller flere ansatte tilgang, selv om den er låst. Har også opplevd at safen lett kunne løftes ut og tas med. Å ha passet på seg gir selvsagt en risiko for at det blir stjålet av en lommetyv. Det tryggeste er kanskje å legge det på et tilforlatelig, men ikke synlig, sted i bagasjen. Uansett: Skjer det et terrorangrep eller lignende der du er, kan passet være eneste mulighet for å unngå å bli mistenkeliggjort.

10. Kos deg
Hvis vi lar våre reisevaner bli påvirket av terrorister og trusler om terror, har de vunnet. Jeg sier ikke med dette at det er helt smart å reise til Mali, Somalia, Afghanistan eller Syria. Men ikke la terrorisme påvirke ditt valg av reisemål. Ta heller noen små forholdsregler, så øker du sjansen for at turen blir smertefri og minneverdig.

Du trenger neppe like mye sikkerhetsutstyr som jeg tok med, hvis du skal til Ukraina nå.

Et godt tips?

De fleste er sikkert enig med meg: Å komme til et nytt sted, et nytt land og ikke ane hva som forventes av tips på restauranter og barer er et sant lite mareritt. Husk at det å tipse i noen land kan bli sett på som like ufint som det å unnlate å tipse i andre. 

Feriebudsjettet kan få seg en overraskelse hvis du ikke har beregnet inn tips. I USA, for eksempel, må du beregne å legge til 15-20% på restaurantregningen, men også andre steder...

Når jeg er på reise i land jeg ikke kjenner (eller ikke helt husker hvordan fungerer) er jeg aldri redd for å spørre. Men å spørre en servitør om tips er inkludert, kan bli meget pinlig. For mange år siden, spurte jeg en servitør på en restaurant i en tysk by om tips var inkludert, og han kom med en lengre forklaring om at det var ikke inkludert, ei heller var det pålagt, men var man fornøyd, var det lov, før han forsvant og kollegaen kom for å hente pengene. Jeg har derfor satt sammen en liten oversikt over land hvor jeg har vært, eller fått førstehånds informasjon om, når det gjelder om og hvor mye tips man skal gi. Send meg gjerne en mail eller kommentar, så kan listen utvides.

Andorra
Her er det ikke nødvendig å tipse. Noen restauranter kan imidlertid finne på å legge til tips på regningen. Hvis ikke, kan du legge igjen litt veksel.

Argentina
Dette er et litt vanskelig tipsland. Det er i utgangspunktet ikke pålagt å tipse på restauranter, men hvis du spør en lokal vil de si 10-15%. Det er forventet at utlendinger gir tips, men det trenger altså ikke være så mye som du har blitt fortalt. I barer hvor du selv går til bardisken er ikke tips nødvendig. Ellers er heller tips ikke særlig utbredt. Noen pesos på dyre hoteller til den som eventuelt (dette er ikke veldig vanlig) bærer bagasjen til rommet forventes nok. Men taxi-sjåfører, frisører etc forventer ikke tips.

Nyt kvelden i Buenos Aires' distrikt San Telmo, og gi litt tips hvis du er fornøyd. Litt ekstra fornøyd, helst.

Armenia

I de fleste tidligere sovjet-stater er ikke tips vanlig (i sovjet-tiden var tips helt uvanlig). Men turistindustrien har ført til at dette ikke er helt uvanlig på bedre restauranter. Det er ikke nødvendig, høyst frivillig. Noen steder legger til "service charge" på regningen. Dette er ikke tips. Hva det rent faktisk er, har jeg aldri funnet ut av. Det forekommer kun noen få steder. Å tipse andre steder er i hvert fall unødvendig, og kan faktisk bli sett på som direkte frekt.

Aruba
Noen restauranter legger til tips på regningen. Hvis ikke er 5-10% ansett som normalt på restauranter. På barer, taxier og andre servicesteder er tips ikke nødvendig.

Australia
Her er det helt unødvendig å tipse noe sted. Det finnes "tipsbøtter"i en del barer og puber. Frivillig å bruke, hvis du synes det var veldig god service.

Ingen grunn til å overdrive med tips i Australia, her fra Chinatown i Adelaide.

Belgia
Tips er helt unødvendig og ikke forventet - generelt sett. På typiske turiststeder kan det forventes at man runder opp regningen, men ikke mer enn noen få euro.

Bolivia
Tips er som regel lagt til på regningen på restauranter og barer. Et lite ekstra beløp viser at man er fornøyd (5-10%). På bedre hoteller forventer nok den som bærer bagasjen et symbolsk beløp som takk. Det er også vanlig å legge igjen noen bolivianos på sengen til rengjøringspersonalet på fasjonable hoteller. Taxier forventer ikke tips. Har man vært på en guidet tur forventes noe (20 bolivianos per dag til hhv guide og sjåfør er en liten pekepinn) tips.

Bosnia
Tips er ikke forventet noe sted, utover at man kan gi opp til 10% på bedre restauranter hvis man er svært godt fornøyd.

Brasil
Et litt komplisert land. Normalt er det ikke nødvendig å tipse. Men ofte er det ført på regningen (10%), det er visstnok frivillig å betale dette, men forventet at man gjør det. Taxier forventer ikke tips. Det gjør man heller ikke i utgangspunktet på barer etc. Men hvis man velger å tipse, blir servicen som regel veldig mye bedre resten av kvelden (dette gjelder jo steder hvor man betaler underveis). Det samme kan sies om strandbarer etc. Hotellbetjening (de som bærer bagasje og rengjøringspersonale) forventer litt tips for tjenesten. Til stuepiken kan man legge igjen "vekslepenger" på sengen.

God stemning i Bulgaria. Men pass på å gi litt tips hvis du vil ha en ekstra hyggelig opplevelse

Bulgaria

Også et komplisert land. I utgangspunktet er ikke tips nødvendig. Langt ifra. Men, og her er det et stort men, det kan være nødvendig for å få skikkelig service. På restauranter når regningen kommer og man ikke skal tilbake senere er det derfor ikke nødvendig å tipse (men var servicen god, kan man godt gjøre det for å være hyggelig). I baren kan bartenderens oppførsel avhenge av om han eller hun får tips under første servering. Er du rundhåndet blir drinkene bedre (sterkere) de blir oppmerksomme og hyggelige. Bor man på et all-inculsive-resort, kan man i utgangspunktet gi en seddel i tipsskålen på begynnelsen av kvelden, og være sikker på at drinkene ikke inneholder vann. De (hvis noen) som bærer bagasjen, forventer litt tips. Taxi-sjåfører også - men å gi småmynter er ansett som en fornærmelse (det skal liksom "monne").

Chile
Dette er enda et komplisert land. For å starte med restaurantene. Vanligvis vil de legge til 10% på regningen, men det er forventet at man gir litt mer enn dette. Alt over 5% er innenfor her. Men vær obs på at det å gi mindre ses på som en fornærmelse. Men legger du ikke igjen noe, er det et tegn på at noe var "alvorlig galt". Tips på eksklusive hotell er normalt (mindre beløp). Taxier forventer ikke tips, med mindre de er særdeles hjelpsomme.

Colombia
Tips er ikke nødvendig her. På finere restauranter kan man gi litt ekstra. Les dog regningen nøye, noen steder er tips lagt til, og da trenger man i hvert fall ikke betale mer. Andre som yter tjeneste forventer ikke tips (muligens med unntak av de som bærer bagasjen til rommet på et dyrt hotell). Andre som yter service skal normalt ikke forvente tips.

Danmark
Tips er selvsagt ikke nødvendig. På bedre restauranter er det vanlig å gi opp til 10% hvis alt var meget bra. En krone her og der til bartenderen (vekslepengene) er ikke uvanlig på barer, men man MÅ altså ikke... Tips forventes selvsagt heller ikke hos taxisjåfører, frisører mv.

Djibouti
Det er ikke nødvendig, men satt pris på, om man tipser. Restauranter har ofte lagt til 10% i "service charge" på regningen. Tips utover dette er ikke nødvendig, selvsagt. Litt ekstra til taxi-sjåfører, bærere etc. er forventet.

Ecuador
Det er ikke forventet å gi tips i Ecuador. Noen restauranter (av høyere standard) vil muligens legge til et "servicehonorar" tilsvarende maks 10%. Utover det kan småpenger gis ekstra til taxi-sjåfører, bærer, etc. Hvis man vil.

En kraftig suppe med reker og kokos servert i Ecuador - der er det ikke nødvendig å tipse.

Egypt
Det er forventet tips stort sett over hele Egypt, særlig i turiststeder. Rundt 10% på regningen, men derutover også til bærere, hotellpersonale, taxisjåfører, frisører... Man må selv sette grenser for hva man synes er fornuftig. For nevnte tjenester er vel tilsvarende en USD eller to tilstrekkelig. Men tips uansett svært diskret. Det er visstnok "pinlig" å vise at de er avhengig av tips. Reglene for hvordan man gir tips på elevcruise er visstnok helt annerledes. Men det kjenner jeg ikke til. Kanskje noen andre gjør?

Estland
Som i de fleste tidligere sovjet-stater er ikke tips nødvendig, og vanen kom med turistene. Det er imidlertid sett på som høflig å "runde opp" til nærmeste Euro eller tilsvarende, dersom man er fornøyd.

Etiopia 
Hvis tips ikke er lagt til regningen på restauranter, så er det forventet et mindre beløp hvis servicen var fra tilfredsstillende og oppover. Taxier forventer ikke tips på den allerede forhandlede prisen. Guider, sjåfører for utflukter forventer tips.

Finland
Tips er ikke forventet noen steder, og du kan til og med få pengene i retur hvis du prøver å tipse. Gjelder alle former for service.

Forente Arabiske Emirater
Det er et salig kaos av tjenester som ytes i FAE. Her pakkes posene i supermarkedene. Her parkeres bilen for deg. Og selvsagt. Hva med de som leverer varer til deg på hotellet, for eksempel. Her er femmer-regelen grei. 5 Dirham - eller "rund opp" (drøye 10 kroner) for enkle tjenester (parkering, bæring, pakking, levering og taxikjøring). 10 Dirham for skjønnhet og velvære (spa, massasje, hårklipp etc.) og 15% i restauranter (mindre hvis du ikke er helt fornøyd). I de få barene som finnes, kan du "runde opp" og være godt innenfor.

Frankrike
Tips er inkludert i alle regninger. Vil du være høflig og er fornøyd, ca 5% er ansett som tilstrekkelig.

En klassisk spesialitet fra Normandie. Blåskjell... I Frankrike er det ikke tipsplikt. Men lov, hvis du er fornøyd.

Georgia

Det er ikke forventet tips for noen ytelser her. Å tipse kan sågar være ansett som frekt, og at du står for en ovenfra-og-ned-holdning overfor de som yter servicen.

Hellas
Service er inkludert i prisen for alle typer service. Det er ikke nødvendig å gi ekstra. Det er vanlig å runde opp til nærmeste Euro eller litt ekstra hvis du er tilfreds eller mer.

Hviterussland
I motsetning til mange tidligere sovjetstater er det ikke uvanlig å gi tips i Hviterussland. Det gjelder dog kun på restauranter. 10% er mer enn nok. På barer kan du gi litt ekstra hvis servicen og oppmerksomheten er god. For en taxitur betaler du avtalt pris uten tips.

Island
Det er ikke nødvendig å tipse på Island. Tips er inkludert i prisen for alle typer service. Men det blir ikke ansett som uhøflig å tipse heller, og har servicen vært svært god, er det helt greit, men det er aldri forventet.

India
Dette burde nesten vært et eget kapittel. For det første er det ikke uvanlig at det legges på en pris i forhold til det som står i menyen. Det er en "service charge", en slags skatt. Det er altså ikke tips, selv om det kan se slik ut. Noen menyer har kalkulert dette inn i prisen som er printet, andre har ikke det. Så her kan forvirringen være total. På toppen av dette, er det forventet 5-10% tips på steder med bordservering. Forventet, men særlig på turiststedene er de ikke redde for å påpeke at det ikke er tilstrekkelig tipset. Et bestemt "sorry" før man reiser seg og går, kan unngå pinlige situasjoner hvis man da ikke har tenkt seg tilbake igjen. Det er ikke så fryktelig mange barer, som vi vil kjenne det, med bardisk og det hele i India. Det er mer vanlig med bordservering, og da kan man tipse 5-10% hvis det var tilstrekkelig service. De fleste hoteller har en "bell boy" som ofte nærmest tvinger deg til å overlate bagasjen til ham. Du kan nekte og si at du vil ta deg til rommet selv, men det kan skape stor forvirring. De vil uansett forvente et mindre beløp som "takk" (20 rupees per bagasje er tilstrekkelig - noen vil ikke være redd for å spørre om mer). Leier du sjåfør eller tuk-tuk for en hel dag, er tips forventet selv på den avtalte prisen, men du kan gjøre de oppmerksomme på at den avtalte prisen skal inkludere tips (ca 10% er en tommelfingerregel). Avtaler man pris på en taxitur skal man ikke betale tips. Guider forventer 100-300 rupees (avhengig av lengde på turen) i tips. Kjøper man mat fra fast-food-kjeder (eller kafedisker el.l) eller street-food er tips ikke forventet. Frisører forventer tips.

Italia
Det er ikke nødvendig å tipse i Italia. Faktisk er ofte servicen relativt dårlig, fordi mange restauranter har alt for lite betjening. Å runde opp på regningen er greit, men mer for å slippe å få lommene fulle av mynter (og måtte vente på den i utgangspunktet trege kelneren). For virkelig flotte middager (og da snakker vi altså full treretters på luksusrestaurant) kan det være greit å gi litt ekstra. Taxi-sjåfører forventer ikke tips, men gir de ekstra service, som å hjelpe med bagasje el.l. så settes det pris på om man "runder opp".

En klassisk italiensk restaurant i Roma. Nøy deg med å "runde opp" på regningen

Kambodsja

Det er ikke forventet at man gir tips i Kambodsja. Hvis man vil gi litt fordi servicen var svært bra, må man gjøre det ytterst diskret, og man kan oppleve at servitøren nekter å ta imot.

Kosovo
Det er ikke forventet og kan nesten bli sett på som uhøflig å tipse. Opplevde at servitøren kom løpende etter oss på gaten med vekslepengene, i den tro vi hadde glemt det.

Kroatia
Tips er ikke nødvendig noen steder - enkelt og greit.

Laos
Det er ikke forventet tips noen steder. På flotte, dyre, restauranter er det ikke uvanlig å gi 5-10% ekstra. Guiden kan også få noen dollar hvis servicen var eksepsjonelt bra.

Latvia
Det er ikke forventet og ganske uvanlig å tipse i Latvia. Men med turismen kommer også tipskulturen. På flotte restauranter kan man gi 5-10% hvis det ikke spesifikt står at tips er inkludert. Man kan runde opp hos taxi-sjåføren hvis man vil unngå småmynter.

Liechtenstein
Tips er ikke forventet. Å gi 5-10% hvis man er svært fornøyd, blir verdsatt.

Litauen
Kulturen er lik som i Latvia. Tips er ikke forventet, men litt ekstra for god service blir satt pris på, og taxisjåføren kan man runde opp til nærmeste Euro.

Luxembourg
Ulikt sine naboland er tips mer vanlig i Luxembourg. 10% til taxisjåføren er vanlig. "Bell boys" og rengjøringspersonalet på hoteller forventer 1-2 Euro for tjenesten. På restauranter er tips ofte inkludert (15%) i prisen, derutover forventes tips kun hvis man er svært fornøyd med servicen. Det er ganske vanlig å "runde opp" beløpet på regningen.

Malaysia
Å gi tips er ikke forventet for noen form for service. Men det settes pris på. Hvis man vil ha bedre service, et bord på en bar eller lignende, kan man tipse litt ved første gangs betaling, og det er ikke uvanlig at man da får mer oppmerksomhet fra personalet.

Moldova
Å tipse er slett ikke nødvendig og nærmest ansett som uhøflig.

Monaco
Tips er inkludert i regningen. Man kan selvsagt gi ekstra hvis man vil, men det forventes ikke. Imidlertid er det mer vanlig å gi noen euro til personen som bærer bagasjen din på hotellet og legge litt igjen til rengjøringspersonalet. Å tipse taxi-sjåfører er helt unødvendig.

Myanmar
På restauranter og barer med bordservering er det vanlig og forventet at man runder opp. Også bærere og rengjøringspersonale vil forvente å få et lite beløp (maks tilsvarende én USD) for servicen. Guder og lignende på utflukter forventer mer, faktisk opp mot 10-15 USD. Det er ikke nødvendig å tipse utover avtalt pris for taxier.

På restauranter i Myanmar runder man opp... Kjøper man street-food er det unødvendig.

Nepal

Guider mv. på utflukter forventer ca 15% av prisen i tips. Derutover er det ikke "pålagt" å tipse på restauranter, barer etc. Men lønningene er lave, så det settes stor pris på. 10% er tilstrekkelig. Man tipser ikke på avtalte priser på taxi-turer.

Nederland
Tips er alltid inkludert i prisen. Var servicen særs god kan man gi opp til 10% eller enkelt og greit bare "runde opp". Man kan også "runde opp" til taxi-sjåfører. Derutover er det ikke forventet tips, feks på hoteller o.l.

New Zealand
I utgangspunktet er det helt unødvendig å tipse på New Zealand. Men det settes pris på. Å "runde opp" regningen er det vanligste. Det samme gjelder hos taxi-sjåfører. Andre som yter service forventer heller ikke tips.

Norge
Det er helt unødvendig å tipse i Norge det er inkludert i prisen. Man tipser ikke noen som yter service. Det var vanlig å tipse taxi-sjåfører og frisører tidligere, men det er det ikke lenger og det anses som uhøflig å tilby tips til disse. Serveringsbransjen har ikke det samme synet, her er det ikke ansett som uhøflig å tipse. Noen steder vil de be deg taste inn "totalbeløpet" på kortleseren, for å fiske etter tips. Da kan du bare taste inn beløpet på regningen, hvis du ikke vil gi ekstra. Bærere, rengjøringspersonell etc på hoteller forventer ikke tips.

Paraguay
I dette landet var ikke tips vanlig før turismen startet. På dyre hoteller forventer bæreren og rengjøringspersonellet ekvivalent til én USD for servicen. På restauranter er 10% vanlig, hvis det ikke spesifikt står at tips er inkludert. Man forhandler som regel pris med taxi-sjåfører. Derutover betales ikke tips. For andre tjenester er det heller ikke vanlig å betale ekstra.

Peru
Tips er ikke veldig vanlig. Som regel legges 10% til restaurantregningen. Derutover gir man kun tips hvis man er svært fornøyd. Man forhandler som regel pris på taxituren, den prisen tipser man ikke oppå. Bæreren på et hotell forventer ekvivalent til 0,5 USD per kolli. På lengre turer med guide, bærere etc, så er det forventet å gi tips. Enten blir gruppen enig om et felles beløp som deles på alle, eller så gir man individuelt. 5 USD per dag er mer enn tilstrekkelig.

Cuy - eller marsvin er en spesialitet i Peru. Og tips kun hvis kjeledyret smakte fortreffelig.

Polen
Tips er høyst frivillig i Polen og i så fall kun dersom du vil vise at du er meget godt fornøyd. På bedre restauranter kan de nok forvente 5-10%. Det er ikke uvanlig å "runde opp" etter en taxitur.

Romania
Det er vanlig å tipse i Romania. Rundt 10% på restaurantregningen eller i baren (eventuelt runde opp i baren). Får du hjelp med bagasjen, forventes et lite beløp til han eller hun som bar, men det er vanskelig å si hva som er akseptabelt beløp. Rundt 1 USD og du er på trygg grunn. Også frisører og taxi-sjåfører forventer ca 10% tips.

Russland
I turiststrøk i Russland har tipskulturen skutt fart de siste årene. 5-15% på restauranter som har bordservering er forventet. Er det ikke bordservering forventes heller ikke tips. På bedre hoteller vil nok rengjøringspersonalet forvente ekvivalent til 1 USD per dag for rengjøringen. Taxipriser avtaler man, de skal man ikke tipse på. Utenfor de to store byene, Moskva og St. Petersburg er det generelt langt mindre vanlig å gi tips. 

I storbyene er det vanlig å tipse litt i Russland. Utenfor er det mindre vanlig. Her fra baren på vodkamuseet.

Serbia
Det er ikke nødvendig å gi tips noen steder i Serbia. Unntaket er i så fall virkelig flotte restauranter med utmerket service, hvor inntil 10% er ansett som mer enn tilstrekkelig.

Singapore
I Singapore er det på restauranter vanlig å gi tips mellom 10 og 15%. Vær obs på at enkelte restauranter legger til "service charge" på regningen. Det er ikke penger som går til servitøren. Derutover er det ikke nødvendig å tipse noen steder i dette lille landet. Men det er ikke uvanlig å gi til bæreren på et hotell (hvis de har og tilbyr en slik tjeneste).

Slovakia
På restauranter er det forventet at man gir rundt 10% hvis man var tilfreds med det man fikk servert. I barer er det ikke forventet, men settes pris på at man "runder opp". Det samme gjelder for taxi-sjåfører. Andre som yter service forventer ikke tips.

Slovenia
I motsetning til de fleste land fra det tidligere Jugoslavia, så er tips mer vanlig i Slovenia. Rundt 10% på restauranter, "runde opp" på barer og til taxi-sjåføren. Derutover er det ingen som forventer tips.

Spania
Her er det forventet at man gir litt tips. I utgangspunktet finnes ingen "fasit" på hvor mye man skal eller bør gi, men avhengig av hvor fornøyd man er, så kan man gi opp til 10%. Det mer "vanlige" er å legge igjen en euro eller to. Det er ikke så mye beløpet, snarere gesten, som viser at man har hatt det bra. Unnlater man å gi, er det et tydelig tegn på at noe var alvorlig galt. Men de lokale tipser svært forsiktig, så det er ingen grunn til å "ta av".  På dyre restauranter forventes nok 10% uansett. Når det gjelder andre former for service, så forventes det nok at taxi-sjåføren får noen euro (sett i forhold til beløpet turen kostet), på dyre hoteller vil nok bæreren forvente tips, men ikke mer enn én eller to euro.

Storbritannia
Det er ikke en utbredt tipskultur her. Men på bedre restauranter er det ikke uvanlig å gi opptil 10%. På andre, enklere restauranter, puber og barer kan man "runde opp" eler gi et pund eller to og med det være godt innenfor. Det samme gjelder for taxi-sjåføren. I andre serviceyrker forventes slett ikke tips.

Surinam
Det er ikke nødvendig å tipse i Surinam. Verken på restauranter, barer, til guiden eller taxisjåføren. Å "runde opp" er greit. Det anses ikke som uhøflig. Men det er ikke en del av kulturen.

En Parbo Bier får du for det den koster i Surinam. Tips er svært uvanlig

Sveits
Det er generelt ikke nødvendig å gi tips noen steder i Sveits. Det forventes heller ikke i særlig stor utstrekning. Men å "runde opp" er ganske utbredt blant såvel lokale som besøkende.

Sverige
Tips er inkludert i prisen. Man gir kun hvis man er særdeles godt fornøyd etter restaurantbesøket. Å "runde opp" til nærmeste tier i en bar eller hos taxi-sjåføren er ikke uvanlig. For alle andre tjenester er det ikke normalt (og ansett som uhøflig) å tipse.

Thailand
Det er i utgangspunktet ikke nødvendig å tipse i Thailand. Men det er verdsatt hvis man legger igjen veksel i baren eller på bordet. Man kan også legge et mindre beløp på rommet til rengjøringspersonalet, dersom det er et "bedre" hotell. Også bæreren kan man gi 20-30 bath. Men det er altså ikke nødvendig og man får neppe verken bedre eller dårligere service av å tipse/ikke tipse.

Tsjekkia
På restauranter i turistområder er det vanlig å gi opp til 10%, men det er slett ikke nødvendig, og kan godt være lavere. På landsbygda, gjør som de lokale. Rund litt opp på regningen. At det står "Service not included" på regningen, betyr ikke at man MÅ tipse, det påstås at dette bare er en "påminner" om at tips ikke er inkludert, selv om de fleste ikke tolker det slik...

Tyrkia
Det er, blant de lokale, ikke vanlig å tipse særlig mye. Kun å "runde opp" eller legge igjen litt veksel. Imidlertid har turismen bragt med seg en tipskultur som gjør at det særlig på turiststedene forventes rundt 5% av regningen (10% hvis det er svært bra og et luksuriøst sted). Et mindre beløp (et par lira) til bæreren og rengjøringspersonalet på luksushotell er ikke uvanlig. For taxi-sjåføren kan man runde opp til nærmeste hele lira, eller deromkring.

Tyskland
Tips er ikke nødvendig, men det er vanlig å "runde opp" til nærmeste Euro eller lignende. 5-10% på restauranter, for å være hyggelig, hvis servicen var bra, er ikke uvanlig.

Ukraina
Å gi tips var helt ukjent i Ukraina inntil for bare noen få år siden. Det skyldes selvsagt påvirkning fra turistindustrien. Men det er kun på restauranter det er vanlig. 5-10% er tilstrekkelig. Ingen flår deg levende om du unnlater å tipse. Og det er i hvert fall ikke nødvendig i barer eller der det er betjening fra disk. Man avtaler pris på taxituren. Det er ikke nødvendig å gi tips utover avtalt pris, selvsagt. Og ingen andre som yter service forventer tips.

Det ukrainske kjøkken beskrives kanskje best som "spennende". Tipsekultur har de begynt å få også...

Ungarn
Det er forventet at man gir ca 10% på restauranter med mindre servicen har vært helt elendig. Man bør også gi litt til taxi-sjåføren og generelt også til hotellpersonalet (bærer og rengjøringspersonalet). I en bar er det forventet å runde opp.

Uruguay
På restauranter og barer med bordservering er det forventet at man gir ca 10%. For alle andre tjenester (levering, parkering etc.) kan man gi et langt mindre beløp (0,5-1 USD), og det forventes at bærer og rengjøringspersonell på bedre hoteller får ekvivalent til én USD, taxisjåfører forventer et mindre beløp (mer i betydningen "runde opp").

USA
Å gi tips i USA er en kunst. Og det er en kunst vi nordmenn ofte har litt vondt for å beherske. Enten gir vi for mye eller alt for lite. For det første. Husk at tips er mange servitørers hovedinntekt. Kun med ytterst få unntak (steder som er hyppig besøkt av turister) er tipsen inkludert i prisen i menyen. 15% er ansett som minimum på restauranter. 17-18% betyr at du er godt fornøyd. 20%  og oppover betyr at du er svært godt fornøyd. På veldig flotte restauranter forventes faktisk opp mot 25% hvis servicen har vært enestående. En "feil" mange utlendinger gjør, er at de legger seg på 15% og synes at de gir mye, men egentlig ikke gjør det. Å havne under 15% betyr at noe har vært alvorlig galt, og det kan godt hende servitøren spør hva som ikke var bra. Men man skal heller ikke være redd for å poengtere dette dersom det har vært dårlig. Generelt er det ikke nødvendig å tipse der det ikke er bordservering (for eksempel på fast-food-restauranter) men som regel har de en tipsskål hvor man kan legge et par dollar hvis man har fått god hjelp og rask service. Men det er helt ok å ikke gjøre det også. Er det en bufeetrestaurant er 1 USD per servering tilstrekkelig (eventuelt 5%). I barer bør man gi rundt én dollar per drink- det er ikke uvanlig å få "en på huset" etter å ha kjøpt mange og tipset godt - gi tips også for den gratis drinken. Får man hjelp med bagasje, noen som pakker varer, parkerer bilen, passer på yttertøyet etc kan man gi mellom 1-2 USD. Legg også 3-5 USD på sengen til rengjøringspersonalet. Jo mer du gir, jo bedre vil trolig rengjøringen også bli... Men husk også: Dersom du får dårlig service, marker det med å gi lite tips. Og gi aldri noen mindre enn 1 USD, det er ansett som særdeles uhøflig. Merk også at tipsreglene er litt forskjellige fra stat til stat, så det kan være lokale forskjeller i hva som er ansett "normalt", men disse reglene her kan følges og det bør aldri bli veldig feil.

En skikkelig amerikansk frokost... Kommer regningen på 10 USD bør du minst betale 2 USD i tips.

Vietnam
Det er ikke vanlig å gi tips i Vietnam. Gir man likevel, må det gjøres meget diskret. På luksusrestauranter kan det være forventet at man gir 5-10%

Østerrike
Litt (5-10%) forventes på bedre restauranter. Vekslepenger på bedre barer/klubber. Veksel også til taxi-sjåføren - hvis du vil. Du må ikke...

Å reise til Abkhasia

Jeg har en forkjærlighet for å dra til steder hvor folk sier "hvor er det?", når du forteller hvor du har vært eller hvor du skal. Et av de stedene er Abkhasia, et land ved Svartehavet, som "alle" mener er i Georgia, men som er en de facto (selvutnevnt) selvstendig republikk. Russland har annerkjent staten, og regjeringen i hovedstaden er absolutt russiskvennlig. Området er også på UDs liste over steder du ikke bør reise til. Alt lå altså til rette for en spennende tur.

Strandliv ved Svartehavet. Rent vann og deilig rullestein.

 Å komme inn er en prosess som starter med å søke om visum Det gjør du på det abkhasiske utenriksdepartementets hjemmeside. Så går det maks en uke før du får en hyggelig mail tilbake som inneholder et dokument som du tar med deg til grensen (pluss en kopi eller to, siden de tar dokumentet fra deg på grensen, men det er greit å ha et par ekstra mens du er i Abkhasia). Du kan enten reise fra Russland eller fra Georgia. Men reiser du fra Russland, må du ha et multiple-entry-visa (et visum som gir deg rett til å reise inn og ut av Russland flere ganger). Dette trenger du ikke hvis du kommer fra, og reiser tilbake til Georgia. Ikke prøv å bruke Abkhasia som transitland mellom Russland og Georgia, da kan du få store problemer på georgisk side, siden det ikke er lov å reise inn i Georgia fra den siden. Motsatt vei er langt enklere, har jeg blitt fortalt.

Sukhumi er hovedstaden i Abkhasia. Det er åpenbart at det er en viss fordums storhet her.

Så: Hvordan gjorde vi det? Vi tok nattog fra Tbilisi, hovedstaden i Georgia, til Sugdidi som er byen tettest på grensen til Abkhasia. Det er ikke en fryktelig lang togtur, men den går rimelig sent, så det er bare å bunkre opp med øl og vodka (eller cola og vann, alt ettersom). Det koster noen skarve hundrelapper for en tosengs kupé på første klasse, men utover te, er det ikke særlig med servering ombord (på stasjonene er det imidlertid lett å kjøpe noe fra damene som står der med kasser).

Om morgenen tok vi en taxi fra stasjonen til grenseposten. Siden det var skrekkelig tidlig på dagen, var ingenting åpent, så det var oss og noen kyr som sto og ventet til klokken ble åtte og den georgiske grensevakten tok en titt på passene våre og lot oss starte med å gå veien gjennom "ingenmannsland". Vi passerte et par geværstillinger og noen soldater, men de lot seg ikke merke av oss. Etter å ha gått over en bro og sett det gigantiske abkhasiske flagget vaie på andre siden av elven, måtte vi stoppe og vente sammen med alle andre som skulle over. Vi stilte også klokken én time tilbake, og siden grensepasseringen først åpnet klokken 8, så måtte vi vente en drøy halvtime før det skjedde noe...

Veien gjennom ingenmannsland. I det fjerne sees Abkhasisk jord...

Det var åpenbart at vi var de eneste med utenlandske pass i køen, så en grensevakt kom bort og ba om å få passene våre. Han tok dem med i en liten bod og ble borte en stund, før vi fikk dem tilbake. Så åpnet de porten til en gangvei som rett og slett var gjerdet inn på alle sider (også over oss). Her skal ingen kunne rømme. Vi sto kanskje tre kvarter i ny kø foran selve grenseposten, men etter en stund kom en vakt som snakket et snev av engelsk og hentet passene våre og ba oss gå ut av køen. Vi kunne gå rett bort til selve vaktboden og etter et par minutter sto vi med passene i hendene og hadde tillatelse til å bevege oss fritt i Abkhasia.

Mer strandliv... Var der i oktober. Fortsatt varmt, men ikke veldig folksomt.

 Fra grensen var det lett å finne en minibuss (marshrutka) som kjørte til hovedstaden. Vi måtte ikke vente lenge på avgang, og bussen fylte seg opp i løpet av turen. Vi hadde ikke bestilt noe hotell, men hadde skrevet ned adressen til et par stykker og viste den øverste til sjåføren. Selv om vi ikke ble sluppet av utenfor, fikk vi med en forklaring på hvor vi skulle gå (på et slags engelsk). Etter å ha fått rom, bar turen direkte til visum-senteret (Consular service) som ligger på 33 Sakharov (ikke langt fra Freedom Park). De er åpne på hverdager i hvert fall frem til 12.30 (muligens også på ettermiddagen). Du MÅ dra dit i løpet av tre dager, og du MÅ ha dokumentet du får der, for å slippe ut. Avhengig av lengden på oppholdet, så betaler du et gitt beløp i USD (10 USD for opphold inntil ti dager) eller (helst) russiske rubler, og bang... Så er alt papirarbeid i orden og du kan slappe av i Sukhumi.

Cruisehavnen - den gang det var hyppig båttrafikk til og fra Sukhumi.

Det er ikke allverden å ta seg til. Det skal sies. Men langs strandpromenaden finnes et utvalg butikker, restauranter og barer. I tillegg er det også mulig å dra på det store markedet som ligger litt inn i byen fra strandpromenaden. Kirker og storslåtte bygninger er det mange av. Dessverre er det ikke like flott som i storhetstiden, da turismen ikke akkurat blomstrer. Vær også litt oppmerksom i valg av hotell. Noen trenger ikke nødvendigvis være i like god forfatning som de fremstår på bilder. Jeg bodde på Leon Hotel og kan gå god for at det var et meget bra alternativ. Fin restaurant. Bar og balkonger.

Hvis du synes det er fint å drømme tilbake og tenke på hvordan det en gang var, er Abkhasia et spennende reisemål...

Er det trygt? Ja. Faktisk så er de fleste her glade for å se besøkende. Folk er stort sett trivelige, og selv om ikke alle snakker engelsk, så går det an å navigere seg rundt med litt hjelp av en ovesetter og noen russiske innøvde gloser. Men det ER en konflikt med Georgia. Det ER utplassert landminer langs grensen til Georgia (ikke ved de offisielle grenseovergangene, selvsagt). Du KAN plutselig bli stoppet av sikkerhetstjenesten FSB og avhørt. Og det er ikke kjempelurt å sjangle dritings gatelangs om kvelden/natten. Hvis du opplever problemer er det ofte et triks å ikke snakke et ord russisk (selv om du egentlig gjør det). Det kan få dem til å gi opp. Det gjelder både politi/FSB og andre personer som virker truende.

Selv er de stolte av vinen sin... Jeg er litt mer skeptisk...

Du kommer uansett til å ha en opplevelse for livet etter å ha vært her. Og det er et spesielt sted. En fin ting hvis du er her i badesesongen (april/mai - september/oktober) er å ta en tur på stranden. Men ikke forvent å finne overfylte strender med strandbarer og partystemning. Det er relativt rolig. Men så kan du jo ta med deg noen øl og underholde deg selv. Hoteller og noen restauranter har gratis internett, så du får fortalt hvor du er...

Detalj fra broen som fører over elven Patara Enguri som stort sett følger grensen...

 Å reise ut igjen er like enkelt som å komme inn. Vi tok en taxi fra hotellet (som de fikset) til grensestasjonen. Der var det litt kø, men ikke lenge. Husk for guds skyld passet og det lille visa-papiret du fikk på kontoret i sentrum. Det trenger du for å komme ut. (grensen åpner klokken 8 og stenger klokken 7 på kvelden). Du kan få noen spørsmål om hvor du har vært etc. Si sannheten, og legg gjerne til at det var hyggelig. Jeg har hørt om folk som har måttet vise bildene de har tatt til grensevaktene. Men det skjedde ikke oss (ikke ha kamera eller noe slikt synlig når du går over grensen). Det som imidlertid skjedde var at grensevakten i boden så passet mitt, lente seg frem og sa lett gebrokkent: "Norsk... Snakker du norsk?". Jeg ble så forfjamset at svaret var "No. English is fine"... Etter å ha fått tilbake passet og visumpapiret legger du passet i lommen og gjemmer visumpapiret i bagasjen. Hvorfor? Jo, fordi det vil de ta på georgisk side av grensen når du må vise passet der, er det ikke det, bryr de seg ikke om å spørre (normalt sett). Og det er jo en sabla god suvenir fra turen. Når grensevakten på georgisk side spør hvordan oppholdet var, svar enkelt med "Not very good", så smiler de bredt og slipper deg igjennom uten flere spørsmål.

Tog i India

Å reise med tog i India er en aldri så liten prøvelse. Togene er generelt ganske trege, og opplevelsen av turen har veldig mye med hvilken klasse du velger å reise i. Og mye avhenger av hvilken strekning du har tenkt deg. De aller fleste togene har såkalte "sleeper-class". Det er enkelt og greit togvogner med senger. Og det virker som om indere flest foretrekker å bli befordret liggende.

Den "vanlige" SL (Sleeper Class) er langt under en togstandard vi er vant til i det meste av Europa. De fleste kupeer består av køyer, tre i høyden, slik at man totalt har plass til seks reisende i hver kupé. På motsatt side er det en seksjon med to køyer, men man kan ikke reservere plass her. Dette er klassen det er flest plasser i, og måten flest indere reiser. Det er åpne vinduer med kun et gitter foran. Kun ureservert 2S, som har lavere standard. Her kan det rett og slett kun være ståplasser. Så finnes det bedre "sleeping class" standarder. Jeg vil glatt anbefale de med Aircondition. Nei. Utsikten er ikke like bra (vinduene er ofte skitne), men du slipper å være prisgitt været og temperaturen utenfor.

Men for litt ekstra finnes det også luksus...

Business Class på Shatabdi Express Agra-Delhi

 En ting jeg lærte etter å ha havnet på en ureservert benk mellom Mumbai og Pune lærte jeg meg kunsten å si "best possible" når mannen eller damen i billettluken spurte om klasse. Det gikk tålelig bra resten av reisen. Men da jeg skulle tilbake fra Agra til Dehli etter å ha besøkt Taj Mahal betydde plutselig "best possible" en såkalt "business class" eller "Executive Chair Class". Klassen finnes bare på noen tog, gjerne mellom de store byene, og gjerne strekninger som frekventeres av forretningsreisende. Prisen var drøye 1000 Rupees, altså drøye 150 kroner. Dette var på Shatabdi Express, og er tog som kjører på dagtid. Altså ingen senger, bare sitteplasser. Og jeg må vedgå at jeg synes det er langt bedre.

Middagsservering med brød, ris, saus og noe grønnsakgreier. Lett sterkt. OK pluss.

Ganske umiddelbart etter avgang var det middagsservering. Det visste jeg forsåvidt. Da jeg bestilte hadde nemlig mannen som solgte billetten spurt om jeg ville ha "veg" eller non-veg" (altså vegetar eller kjøtt (kylling)). Jeg mente jeg hadde poengtert "non-veg", men det var ikke spor av kjøtt her. Gjorde ingenting. Og jeg klaget heller ikke.

Is til dessert. Fikk dobbelt opp til og med

 Det var nesten som å reise fremst i et fly. Her var det full oppvartning hele veien. Det var alkoholfri drikke og selvsagt is til dessert. Den hyggelige servitøren/konduktøren ga meg til overmål en ekstra is. Ikke at jeg trengte det etter den kraftige middagen, men shit au... Togturen gikk fryktelig fort. Og det er faktisk på strekningen Agra-Dehli at toget kjører raskest - raskest i hele India (kommer faktisk opp i 155 km/t).

God plass ombord

Det var ikke så mange folk på toget denne kvelden, så jeg hadde en dobbelplass helt for meg selv, og det var behagelig. Dog var det god plass mellom de to setene, så selv med en sidemann, hadde vi behold intimsonen for oss selv. Absolutt å anbefale. Dessverre finnes ikke dette på alle tog, så man må være heldig...  (Men togene kjører blant annet strekningene Delhi-Agra, Delhi-Jaipur og Mumbai-Goa (og 22 andre strekninger sjeldnere frekventert av turister).

For en bedre oversikt over togklassene i india, anbefaler jeg den geniale "Seat 61" A beginners guide to train travel in India

"Scams" og andre farer i Delhi.

Nesen klarer ikke å identifisere de forskjellige krydderluktene. Det lukter bare krydder mens du vandrer gjennom markedet i Old Delhi, det opprinnelige området hvor millionbyen vokste ut i fra. Du er bare en liten brikke i denne intense hverdagen. For de fleste som roper ut priser, handler og selger, er dette helt normalt. For deg er det det stikk motsatt. Det er alt annet enn hverdag. Og mens man går der og absorberer alle inntrykkene, så sniker den ekle bevisstheten seg på, og du tar ryggsekken på magen. For vi har da alle hørt historiene, om de som ble utsatt for lommetyver i Delhi. Som mistet både pass, penger, kamera og den gode feriestemningen. Dessverre er dette noe som skjemmer deler av India. Forsøk på lureri, tyveri og (for kvinner, mest) faren for å bli neddopet og voldtatt. Dette er min lille "survival guide" til Delhi.

India Gate er et velkjent monument i Delhi

India Gate besøkes av tusenvis hver eneste dag. Å se på monumentet sentralt i Delhi er helt gratis. Men i folkemengden kan det fort gå galt. Skal du unngå lommetyverier, har jeg noen gode råd:
1) Ha verdisaker i fremlommer, helst bør de ha glidelås eller knapper.
2) Når du er i store folkemengder, ha ryggsekken foran deg.
3) Å låse sekken med hengelås kan fungere, men kan også tiltrekke seg oppmerksomhet (hva har du der som er så verdifullt at du låser sekken med hengelås?)
4) Ha små sedler eller mynter i én lomme og bruk den når du betaler i "offentlighet". Ha større sedler i en annen lomme (fremlomme ref pkt 1). Sørg for å være alene.
5) Vær oppmerksom hvis noen går veldig tett bak deg. Stopp, snu deg og gjør det klart at du ser vedkommende.
6) Noen sverger til å ha en liten lommebok med små sedler og utgåtte kort lett tilgjengelig (i baklomme) Slik mener man at man "lar seg" rane, men unngår å miste store verdier. Litt usikker på hvor godt dette fungerer,..
7) Blir du truet med våpen eller annen måte fysisk: Gi fra deg det de ber om uten spørsmål.
8) Jenter - gå aldri alene på kvelds- og nattestid.
9) Vær oppmerksom hvis noe rart skjer. For eksempel har det vært eksempler på at noen har skitnet til skoene til turister, gjort vedkommende oppmerksom på dette. Tilbydd seg å vaske dritten vekk. I kaoset stjeler noen andre verdisaker. Hele stuntet er selvsagt vel regissert.
10) Barn kan dessverre være veldig langfingrede. De har lett adgang også til lommer i bukser. Skjekk alltid at du har alt, hvis noen har vært veldig nære deg.

Store folkemengder er et paradis for lommetyver..

 I Delhi er det også et problem med såkalte "scams", det er rett og slett folk som forsøker å lure deg. Et velkjent eksempel er følgende: Du setter deg i en tuk-tuk på togstasjonen og sier navnet på hotellet du har bestilt. Sjåføren sier alle hotell er overbestilt på grunn av en religiøs festival eller at stedet er stengt, nedbrent eller annet som gjør det umulig å bo der. De kan til og med ringe hotellet og få dette bekreftet. Samtalen er selvsagt bare tull. Men den ulykkelige turisten har håp, for sjåføren vet selvsagt om et reisebyrå som kan hjelpe. Her bestiller de, for turisten, et dårligere hotell til en høyere pris. Den nyankomne tror han har fått hjelp, men betaler overpris for et elendig produkt. I mellomtiden står det opprinnelige hotellrommet tomt... Og som regel må man også betale for det. Gå selvsikkert i gatene. Lær deg ruten du skal på forhånd. Ikke vis at du er usikker. Og insister på at du blir kjørt dit du vil - direkte, dersom du velger å bruke transport.

I Delhi er mange gater trange og uoversiktlig.

 En annen metode skjer på togstasjonene. En person som ser veldig offisiell ut ber om å få se billetten din. Kan så fortelle at det toget er innstilt. Men som tidligere finnes det håp. Et reisebyrå kan hjelpe. Du blir guidet dit og betaler mye for en "last minute" togbillett, bare for å finne ut at den er på tredje klasse. Du må kanskje til overmål stå som sild i tønne. Den eneste du skal vise togbilletten til er konduktøren på toget, og han ser du er konduktør. Toget skal normalt også være i bevegelse. Har du billett fra en stasjon der toget starter, vil du normalt finne en liste med ditt navn hengende utenfor den vognen som du har plass i. I Delhi er er billettkontor for turister i andre etasje på stasjonen. Du må ha med pass for å dokumentere at du er turist. Slike luker finnes også ved de fleste større stasjoner i India. Spør i så fall politiet om retningen. Ikke hør på folk som uoppfordret tar kontakt.

Kryddermarkedet i Old Delhi

 Når det gjelder tuk-tuk i Delhi, så er det en stilstudie. Alle er utstyrt med takstameter "meter" i den byen. Det er nesten umulig å få dem til å bruke dette når de har utenlandske kunder. Men hvis de går med på det, så vil du se hva prisnivået EGENTLIG er. Et råd for å få presset prisen tilstrekkelig er å si følgende: "Du får 100 RS eller bruker takstameter" (altså, på engelsk, helst). De fleste vet at de vil tjene mer på å kjøre deg for 100 Rupees, enn takstameter, og går med på dette. Fra New Delhi til feks Old Delhi vil turen neppe koste mer enn 50-60 med takstameter, men 100 er i hvert fall mindre enn de 250 de først vil prøve seg på å kreve.

Noen ganger er det synd bilder ikke kan overføre lukt...

 I og rundt Connaught square i Delhi (et stort sirkulært område med mange butikker og restauranter) vil du som utlending helt sikkert oppleve å bli snakket til av tilfeldige personer (menn, i 99,9% av tilfellene). De vil høres ut som om de egentlig er interessert i hvor du kommer fra og hvor lenge du er i India, men dette er bare for å kartlegge deg. Sier du at du nettopp har kommet og er fra Norge, så vet de at du antagelig har mye penger på konto. De vil enten prøve å få deg med på et reisebyrå for å bestille turer til Agra etc (Taj Mahal) eller inn i en eller annen butikk. Her er det bare å være høflig helt til spørsmålet om handel kommer opp. Og da si klart og tydelig: "Nei. Ikke interessert." Si heller ikke at du nettopp har kommet, har du vært lenge i Delhi, vet de at du har gjennomskuet taktikken. Jeg påberopte meg også å være fra andre land i Europa, særlig øst, Romania, Bulgaria, Slovakia og Tsjekkia. Da blir de mindre interessert...

Omtrent alle de nøtter du kan tenke deg

 Men. La aldri faren for "scams" og lommetyveri ødelegge opplevelsen av Delhi. Men for meg, som stort sett alltid er veldig høflig i utlandet, hadde litt problemer i starten. Det er bare å si bestemt "nei" og gå videre. Noen vil følge etter deg. Det er helt greit å si "la meg være alene". Gjør gjerne et nummer ut av det, og tiltrekk oppmerksomhet hvis det blir ille. Særlig hvis de er ubehagelige mot kvinner, kan det hjelpe. Selv om narkotika er veldig lett å få fatt i over store deler av India, så bør du aldri falle for den fristelsen. Det finnes eksempler på folk som har fått i seg noe helt annet enn de var "lovet" og har blitt ranet, voldtatt, jult opp og forlatt for å dø på hotellrommet. Oppgi aldri hvor du bor til noen som tar tilfeldig kontakt på gaten. Og ta aldri noen med deg noen du nettopp har møtt på rommet (selv om det kan se ut som drømmekvinnen/mannen akkurat der og da).

India i et nøtteskall. Handel, trafikk, søppel og folk. Men det er likevel herlig.

Men husk også å ha det hyggelig. Forhør deg på hotellet/hostellet om steder som er aktuelle å dra for å spise/drikke. Snakk med andre reisende eller andre du kjenner fra før. Delhi er en deilig by, men dessverre skjemmes den av noen problemer. Overmanner du dem, vil du ha en flott tid i Delhi og i resten av India.

Et vidunderlig underverk

I dag gikk turen til et av verdens syv nye underverker. Vakre og storslåtte Taj Mahal i Agra. Egentlig er bygget et mausoleum som stormogulen Shah Jahan fikk bygget da hans favorittkone Arjumand Banu Begum døde da hun fødte parets fjortende(!) barn. 

Det klassiske motivet av Taj Mahal. Sett fra hovedporten over vannspeilet.

 Å besøke Taj Mahal er en aldri så liten prøvelse. Det er veldig mange som har lyst til å se bygget, som altså nådde opp som ett av verdens syv nye underverker i 2007. Noen sverger til å være tidlig ute, for man kan komme inn allerede klokken seks. Men på grunn av smogen, eller tåken, som ofte ligger over Agra på morgenen, kan man fort oppleve hele monumentet innhyllet i grå tåke. Derfor kan det være bedre å dra litt utpå formiddagen, da er muligheten større for å få den blå himmelen som bakgrunn.

Mausoleet sett fra vestsiden. 

 Det enkleste er å forhandle med en tuk-tuk-sjåfør, og la ham bli "din" for dagen. 150-200 Rupees for transport og ventetid er ikke helt galt. Men det er sikkert mulig å forhandle det enda litt lavere. Et par timer bør i hvert fall settes av til besøket. Ta et bilde av nummerskiltet på tuk-tuken. Og betal for guds skyld ikke før turen er ferdig.

Fasaden i marmor. Taj Mahal fremstår hvit på avstand, men er nærmere beige når man kommer tett på.

 Det er tre innganger til Taj Mahal. Øst, vest og sør. Køene er ofte kortest på den østlige inngangen, mest fordi man her har billettkontoret ca en kilometer fra selve inngangen. Billettprisen er 750 Rupees for utlendinger. 20 Rupees for indere (så ja, det er en stor forskjell, men det er ikke uvanlig ved slike monumenter i India). Når man har kjøpt billett, kan man bli med et batteridrevet buss kilometeren frem til inngangen. Eller man kan gå. En ganske grei tur, hvor man får sett Taj Mahal på litt avstand også. De to andre inngangene. Sør og vest, har billettkontor mye nærmere selve monumentet, men her kan køene bli veldig lange, sies det. Jeg gikk på øst-inngangen og ventet ikke noe. Husk å ta med deg gratis vann og skobeskyttelse (trengs for å komme inn i Mausoleet) når du har kjøpt fullprisbilletten.

Detalj fra Ta Mahal. Utenfor

 Når du har kommet frem til selve inngangen, blir billetten sjekket. Du må scanne kamerautstyr og eventuelt ryggsekk/veske som du har med. Dette kan være tidkrevende med mye folk. Har du kun mobiltelefon med kamera, virker det ikke som om du trenger å scanne. Det kan spare deg for litt tid.

Flere detaljer i marmoren.

 Du kan ta bilder over alt på området, unntatt inne i selve mausoleet (selv om mange likevel gjør det). Husk dog at det er et gravkammer, så ta på skoposene og gå pent og stille rundt kistene. Noen virker ikke å ha respekt for stedet, så bli ikke overrasket om du plutselig hører en guide fløyte etter sin gruppe eller noen snakke høylytt. Man bes om å ikke gjøre det. Men det blir ikke alltid respektert.

Flere marmordetaljer.

 Når det gjelder å filme (med videokamera), så er dette kun lov fra plattformen når du har kommet inn hovedporten. (og fra alle områder før den, selvsagt). Det koster 25 rupees per kamera, og tillatelsen er gyldig i to timer. Filming ellers på området foran mausoleet er ikke tillat, men hvordan vil de kunne se om du filmer med mobilkameraet?

Fargerike kvinner foran mausoleet...

 Fall ikke for fristelsen og ignorer alle som kaller seg "offisielle guider". Det kan godt hende at det vil gi deg en viss merverdi å ha med en guide, men da bør denne bookes på forhånd. Ellers er det mulig å låne "audioguide" og man kan også bruke sin smarttelefon som det. Men de fleste klarer seg med å gå rundt på området og betrakte bygningen. Det er også ett og annet oppslag på engelsk som forklarer litt om Taj Mahals historie.

Det er en storslått hage som omkranser Taj Mahal.

 Taj Mahal er et muslimsk byggverk. Til tross for gjentatte forsøk på å "forandre" det til hinduistisk, har dette blitt avslått av indisk høyesterett. De fire minaretene på sidene er faktisk ikke helt rette. På mange bilder ser det ut som om de vender innover, mot mausoleet, men faktum er at de vender svakt vekk fra mausoleet. Årsaken er at, dersom Agra skulle rammes av et jordskjelv, håper man med det at minaretene (altså søylene) vil falle bort fra selve mausoleet, slik at det ikke blir ødelagt.

Undertegnede foran mausoleet og vannspeilet.

Selv om besøket kan være både varmt og ganske slitsomt (på grunn av alle som skal "selge" saker og ting, er det noe helt eget å komme innenfor murene. Da er det en deilig ro som senker seg og man kan lett bruke to timer bare på å vandre rundt. Også vil jeg bare oppfordre folk til å vise hensyn. "Alle" vil ha de klassiske bildene. Ikke bruk alt for lang tid, og gå bort når dere er ferdige. Hvis ikke blir køene og ventetiden fryktelig lang...