Å reise riktig?

"Petter må ha fri i uke 15 fordi vi skal til Syden". Det sto det i meldeboken til en gutt jeg gikk i klasse med på barneskolen (for ordens skyld, "Petter" er ikke hans egentlige navn). Syden var skrevet med stor S. Dette litt uhåndgripelige landet, som stor sett egentlig kunne hett "Spania". Det var også dit de skulle. Gran Canaria. Denne øygruppen utenfor Afrikas vestkyst. Jeg har ikke vært der. Men jeg har vært i "Syden" flere ganger. Og det er enkelt, gøy og godt. Og ja, det er kanskje "harry" i noens øyne. Særlig hos én - en finsk skribent som til overmål fikk spalteplass i VG. "Det norske harryparadiset", skrev Sanna Sarromaa, og provoserte vettet av meg. Jeg skal forklare.

God stemning i Golden Sands, Bulgaria sommeren 2014

 Det Sarromaa beskriver som et "harryparadis" er paradis for veldig mange. Hvorfor skal noen sette seg til doms over hvilken ferieform andre liker? Hvorfor skal noen stemple reisende som "harry"? Hvorfor har noen et behov for å ta avstand fra den typen feire? Det er jo opp til hver enkelt hva man vil gjøre.

Jeg har besøkt 76 land per nå, og jeg skal være den første til å innrømme at jeg kanskje smiler litt beskjemmet når en gjeng nordmenn sitter med en imaginær nisselue på "Vikingen", "Gjøkeredet" eller "Rorbua" klokken 10 om formiddagen, og er ferdig med å reparere gårsdagens fyllekule forlengst. Men er jeg bedre fordi jeg starter dagen med et par shot Vodka på grensen til Abkhasia, eller drikker meg snydens på en nattmarked i Vietnam? Nei, selvsagt ikke. Selv om jeg har reist lenger, betalt mer for flybilletten og er et sted ingen engang snakker engelsk, langt mindre norsk, så er det samme prinsippet. Jeg har fri og kan gjøre hva jeg vil.

Delfinen døpte jeg "Kåre". Man må ha et badedyr på sydenferie.

 Jeg kan godt stille meg først i køen og reklamere for spennende reisemål som ikke er "Syden". Jeg kan snakke varmt om Vietnam. Eller India. Hva med Øst-Europa? Ukraina? Eller Kaukasus? Hvorfor vil du dra til "Syden" år etter år? Fordi det er det som passer deg. Du synes det er fint å bli møtt av noen på flyplassen. Få beskjed om hvilken buss du skal på. Høre at de rundt deg snakker norsk. At en reiseleder, i verste fall på svorsk, ønsker velkommen og forsikrer deg om at du er på riktig buss.

Du synes det virker skremmende å komme til et fremmed sted hvor få om noen snakker et språk du kan. Å skulle finne frem på et ukjent flyplass, til en adresse du har skrevet på en lapp. Du lar deg ikke friste av de fremmede luktene og smakene på et sted fjernt fra vår hverdag. Og vet du hva: Det er helt greit. Jeg synes det viktigste er at du reiser. Ja, så er det kanskje ikke allverden av spansk hverdag og kultur du sniffer inn. Du blir ikke matforgiftet av en litt dårlig Chiken Tikka, men sverger til fårikålen og kjøttkakene på den "norske" restauranten. Kanskje drister du deg til en Paella. Det viktigste er at du koser deg og kommer hjem med gode minner.

Golden Sands. Et sant paradis for den som liker sol, billige drinker og... ja... jeg gjør det også!

 Jeg synes det er mye verre at folk sitter hjemme og ikke reiser ut for å se litt av verden. Alle er ikke globetrottere. Noen trenger tryggheten. Men la folk få ha sine lyster og vaner i fred. Jeg synes ikke det er harry å dra til "Syden" jeg. Derfor gjør jeg det noen ganger. Når jeg har lyst på billige drinker, sol og party. Jeg burde kanskje dratt til Sri Lanka isteden. Men har man én uke til rådighet, er Mallorca, Tyrkia eller Bulgaria en anelse mer realistisk. Og nei: Toscana eller den franske rivieraen er ikke spøtt bedre. Her er bare vinen mye dyrere. Jeg håper ingen vil la seg skremme av et harrystempel på "Syden". Det er bare tull. Jeg vil aldri kalle en reise "harry". Men jeg håper at folk kanskje forstår at det å reise gir så mange gleder. Hvis du ikke vil oppleve alt, så opplever du i hvert fall mer hvis du reiser deg fra sofaen og kikker ut...

På plass dypt inne i jungelen i Surinam. Fjernt fra "Syden", men de hadde øl her også!

Så ikke hør på dem dere. Ikke hør på kultureliten som vil rakke ned på reisemålet deres. Det finnes ikke "gode" og "dårlige" reisemål. Det finnes en verden som noen vil oppdage, mens andre synes det er helt greit å finne sitt paradis og dra dit mange ganger. Mitt paradis er København. Selv om jeg er der flere ganger i året, er det ingen som sier det er "harry" - men det er kanskje mitt "Syden". Stedet jeg kjenner som min egen bukselomme. Som jeg drar til for å koble av og ha det morsomt. Hvis det er "harry", ja, da er jeg gudhjelpemeg "harry" sjøl!

God tur!