Ti råd for en tryggere tur

Typiske reisemål har den siste tiden vært rammet av terror. Nå sist i Brussel, som jeg skrev om i forrige innlegg. Mange spør seg derfor nå: Er det trygt å reise? Bør jeg avbestille turen? Bør jeg reise et annet sted? Jeg vil si "nei". Men jeg vil likevel gi noen råd. Råd som er brukbare å ha, uansett om det skjer et terrorangrep eller ikke...

Stoppet ved en kontrollpost i Donetsk sørøst i Ukraina 2014. Harde kamper foregikk like i nærheten.

1. Legg ikke ut på tur uten trening
Og det gjelder ikke bare for skigåere. Når du reiser bør du lære og kjenne litt om stedet du skal til på forhånd. Hva er regnet for normal oppførsel. Hva kan virke fornærmende og ikke minst: Er noe vi anser som helt vanlig og lovlig her hjemme ulovlig i det landet eller de landene du skal til. I et strengt muslimsk land, for eksempel Forente Arabiske Emirater, kan du bli fengslet hvis du går åpenbart beruset på gaten. Og det finnes eksempler på at kvinner som har anmeldt voldtekt, selv har blitt fengslet fordi en ugift kvinne ikke har lov til å ha sex med en mann......

2. Si ifra hvor du drar.
En god regel er å la familie eller i hvert fall venner vite hvor du skal. Gi kopi av en omtrentlig reiserute til noen du stoler på. Hvis du vet navnet på hotellet du skal bo og flyene du skal fly, så skriv det opp. Det gjør det lettere å finne deg, hvis stedet blir rammet av en eller annen katastrofe. Man kan også registrere seg hos UD på reiseregistrering.no. Det er kanskje litt i overkant å gjøre det før man drar på helgetur til København, men skal man på en lengre reise, bør man oppgi litt informasjon. Da slipper man å bli "en nordmann er fortsatt savnet i..." dersom det oppstår en krisesituasjon i landet du befinner deg i.

Havnet i Thailand under politiske opptøyer. Det var ikke farlig, men det kunne utartet seg.

3. Vær opplyst
Før du drar kan det være en god ide å skrive ned en del viktige nummer. For eksempel nødnumre i de landene man skal til. (det er ikke alltid 112 eller 911). Utenriksdepartementet her hjemme har et operativt senter som er bemannet 24 timer i døgnet alle årets dager. De når man på +47 23 95 00 00. Dermed trenger man ikke skrive ned nummeret til nærmeste norske ambassade, hvis det skulle skje noe. Men husk at UD ikke har en tryllestav som kan få deg ut av vanskelige situasjoner... derfor; neste råd:

4. Husk reiseforsikring
Det koster så lite. Og ikke belag deg på de som man får gjennom kredittkortene. Det beste er å tegne en helårs reiseforsikring. Litt avhengig av behov, så kan du få forsikringer som gjelder for utenlandsopphold på 45 til 60 dager. Det er også litt ulikt hva de gjelder. De færreste gjelder for eksempel ved utøvelse av ekstremsport, eller hvis man oppsøker ekstreme høyder. Har UD gitt et såkalt offisielt reiseråd for landet eller området, gjelder normalt ikke den ordinære reiseforsikringen. (Et reiseråd utstedes til områder der det er forbundet med fare for liv og helse om man oppholder seg). Områder i land nordmenn ofte ferdes, som Tyrkia, Russland, India og Egypt har fått utstedt reiseråd. Sjekk!

En gate i Djubouti. Intet reiseråd for dette landet, men andre farer... Malaria...

5. La deg stikke 
Det er mange land som har sykdommer som er høyst uvanlige her til lands. FHI har en ganske grei oversikt. Reisevaksine får man billigst hos smittevernkontoret i kommunen/bydelen. Reiseklinikker kan kanskje gjøre det raskere, men er dyrere. Store deler av verden er også rammet av myggbårene sykdommer. Dengue, for eksempel, finnes det ingen vaksine mot. Da må man bare beskytte seg best mulig mot bitt. Malaria finnes det tabletter mot, de får man på resept via smittevernkontoret eller reiseklinikken. Merk at de fleste har bivirkninger og må tas en god stund etter hjemkomst.

6. Hold deg unna bråk
I mange land kan det fort oppstå politisk uro. Hvis du ser store folkeansamlinger, som åpenbart demonstrerer eller på annet vis gjør opprør, hold deg langt unna. Du kan fort bli viklet inn i noe du ikke helt så for deg. Er du usikker, spør f.eks på hotellet/hostellet om hva som foregår. De er gjerne mer opplyst enn du er. En enkel regel: Terror rammer sivile på tilfeldig sted for å spre frykt. Krigshandlinger foregår på mer begrensede områder. Det er derfor lettere å holde oversikt over hvor en krig foregår, enn hvor terror rammer. Og lettere å ta forholdsregler i krigsherjede land enn i land som er terrormål. Det finnes også internasjonale regler for hvordan krig skal føres. De gjelder ikke for terror.......

7. Se og hør
Terrorangrep har ofte rammet kollektivtrafikk. Men det er ikke dermed sagt at man må unngå dette. Men bruk øyne og ører. Ser du noe unormalt og noe som på deg virker skremmende, så forlat transportmidlet hvis du kan, eller gå over i en annen vogn. Hvis du befinner deg i et fult lokale eller på en idrettsarena el.l. Bruk tre minutter på å orientere deg. Hvor er nødutgangene? Hvor kan man komme vekk. Finnes det flere enn én rømningsvei? Hvis en situasjon oppstår, følg de instrukser som myndighetene gir.

Nepal har en elendig infrastruktur etter jordskjelvet i april 2015

8. Må du kjøre?
Du føler kanskje at du er trygg i en bil. Og du føler deg trygg bak rattet. Men trafikkulykker er en av de vanligste dødsårsakene for nordmenn som dør i utlandet. I Europa, Australia og Nord-Amerika vil du stort sett være trygg i bil. Men andre steder er det ikke uvanlig med ran av biler langs veien. Er du i ustabile områder, kan du også støte på militære kontrollposter. Det kan bli ubehagelig hvis du ikke har de riktige papirene i orden. Husk også at veistandarden kan være langt dårligere enn vi er vant til. Mange steder går trafikken i høy hastighet og består av alt fra store, tunge, lastebiler, små motorsykler, personbiler, dyr og folk. Hvis du ikke kjenner veiene godt og det ikke er tvingende nødvendig. Unngå å kjøre om natten.

9. Dokumenter deg
I mange land er de mer opptatt av at du kan vise hvem du er enn noe annet. Ha derfor enten passet PÅ deg (på trygt sted, i en lomme med glidelås eller lignende) eller i det minste ha med en fargekopi samt en annen gyldig legitimasjon (førerkort - bankkort med bilde er det stort sett bare nordmenn som har, så det er ikke ofte godtatt). Om du skal la passet ligge på rommet, låse det inne i en safe, eller ta det med, er det uenighet om. Min holdning er at en safe på et hotell ikke er verdt noen ting. Som regel har en eller flere ansatte tilgang, selv om den er låst. Har også opplevd at safen lett kunne løftes ut og tas med. Å ha passet på seg gir selvsagt en risiko for at det blir stjålet av en lommetyv. Det tryggeste er kanskje å legge det på et tilforlatelig, men ikke synlig, sted i bagasjen. Uansett: Skjer det et terrorangrep eller lignende der du er, kan passet være eneste mulighet for å unngå å bli mistenkeliggjort.

10. Kos deg
Hvis vi lar våre reisevaner bli påvirket av terrorister og trusler om terror, har de vunnet. Jeg sier ikke med dette at det er helt smart å reise til Mali, Somalia, Afghanistan eller Syria. Men ikke la terrorisme påvirke ditt valg av reisemål. Ta heller noen små forholdsregler, så øker du sjansen for at turen blir smertefri og minneverdig.

Du trenger neppe like mye sikkerhetsutstyr som jeg tok med, hvis du skal til Ukraina nå.

På fire hjul i outback

Å dra på skikkelig "road-trip" i Australia er en drøm for mange. Jeg har ikke tenkt å skrive så veldig mye om selve turen her, men heller gi noen gode råd om hvordan du rett og slett kan gjennomføre den på en trygg og sikker måte. Og det beste rådet jeg kan gi først: Ikke gap over for mye. 

Grov reiserute: Sydney-Melbourne-Kangaroo Island-Port Augusta-Coober Pedy-Flinders Ranges-Broken Hill-Casino-Surfers Paradise-Sydney - ca tre uker.

 Vi startet i Sydney en tidlig januarmorgen. På forhånd hadde vi leid en campervan fra Wicked Campers, Dels fordi de har noen veldig gøyale biler (med grafitti-dekor), dels fordi de er relativt rimelige og dels fordi... ja... jeg fikk selskapet anbefalt. Men jeg skal understreke at dette er en måte å reise på som blir lagt merke til. Standarden på bilen er veldig enkel. Det finnes for eksempel Jucy Rentals som har langt mer moderne og noe mer diskrete (selv om mange av dem er spygrønne) biler. Men prisen er selvsagt langt høyere.

Man blir lagt merke til i en bil fra Wicked - husk å hilse på andre med lignende biler da....

 Det gikk fort nok opp for oss at det å kjøre i Australia tar tid. Det er laaaaaaange avstander og man må nesten ta hyppige pauser, særlig når man kjører i outback.Når det gjelder valg av bil. Tenk på et par ting:
- Du skal bo i bilen. Velg litt ekstra plass (de sier at det er plass til fem, men det er egentlig bare plass til tre.
- Sørg for at bilen har godt utstyrt kjøkken. Minst én kokeplate. En vask, kasseroller, panner etc. Men engangsbestikk og fat er greit å bruke for å slippe alt for mye oppvask.
- Vær sikker på at bilen har ubegrenset antall kilometer per dag eller per tur. Du aner ikke hvor fort kilometerne løper.
- Kjøp alltid den beste forsikringen. Det er stor fare for å treffe dyr etc i outback.
- Sjekk oljen minst annenhver dag, i hvert fall før du kjører igjen etter en lang etappe.

En Koalabjørn i et sjeldent våkent øyeblikk på Kangaroo-Island

 Allerede første dagen forsto vi at den opprinnelige reiseruten måtte gjøres om på. Det er morsomt å se og oppleve litt under vei også. Ikke bare sitte i bilen. Vi kjørte sørover, med Melbourne som første store delmål. Det tok oss tre dager med litt stopp underveis (selv om vi kunne kjørt motorveien på én dag). Neste delmål var Kangaroo Island. Her burde vi nok bestilt fergebillett på forhånd, men var heldige og fikk plass på båten. Inkludert i den noe stive prisen var også én natt på campingplass. Når det gjelder å stoppe for natten, så er det relativt enkelt. De fleste rasteplasser (med unntak av i og nære storbyer og i nasjonalparker) er det helt fint å stanse på. I teorien kan man nesten stanse for natten hvor som helst (men et sted med toalettfasiliteter er jo den reneste luksus).

Coober Pedy er et must. Denne byen hvor opaler utvinnes ligger nesten bare under bakken. Nesten.

 Matvarer og ikke minst vann er det viktig å ha mer enn nok av. Du vet aldri hvor lang tid det kan bli å vente hvis bilen bryter sammen. Store tilitersdunker med vann får man kjøpt på de fleste supermarkeder. Er du av den veldig ettertenksomme og planleggende sorten tar du med en liten flaske olje og en liten kanne drivstoff også. De fleste campervaner har god lagringsplass. Av andre ting som er greit å få med:
- Cordial (fruktkonsentrat, som er en fin erstatning for juice eller brus når du går lei av vann)
- Long life milk (melk som kan oppbevares i opp til et år. Men når du åpner kartongen må den drikkes i løpet av noen dager - perfekt når man hamstrer for en lang tur)
- Brød, smør, syltetøy, peanøttsmør, frokostblanding, ris, pasta, frukt - alt som har relativt lang holdbarhet og ikke må lagres kaldt.
- Bruk kjølebagen til, grønsaker, kjøtt og kjøttprodukter samt drikke som må holdes kald.
Man får kjøpt kjøleelementer på de fleste bensinstasjoner, og faktisk byttet dem inn i kalde på en annen bensinstasjon. Alternativt kan man bruke isbiter. Men de vil smelte og kan ødelegge innholdet. Rens uansett kjøpebagen annenhver dag.
- Husk også oppvaskmiddel (såpe), svamper (til oppvask) tørkerull og toalettpapir.

Coober Pedy. Ikke alt ligger under bakken.

Etter Kanaroo Island gikk turen videre i retning av det skikkelige "outback" (Etter Port Augusta): Her er det er par ting man skal passe ekstra godt på.
- Avstanden mellom bensinstasjoner er lang. Tank hver gang du passerer en (ikke tenkt at "halv tank holder nok til neste" - det gjør ikke nødvendigvis det).
- Mobildekningen blir bedre år for år, men er fortsatt ustabil og ikke-eksisterende noen steder. Hvis bilen bryter sammen, stopp først og fremst trailere eller busser, da de som regel er utstyrt med satellittelefon, for å be om hjelp - men de fleste som ser en bil med problemer vil stoppe. Det bør du også gjøre.
- Veiene er laaaaange. Det gjør dem selvsagt oversiktlige. Men også lett å bli ukonsentrert.
- Dyr, særlig kenguruer, er nesten vanlig å se i veikanten og hoppende over veien. Å treffe på en storvoksen kenguru kan bli veldig vondt. Mest for bilen, men også hvis dyret er levende og sparker inn gjennom vinduet, for eksempel.
- Avslutt kjøringen før det blir mørkt. Dyr er mest aktive i skumringen og om natten, faren for å treffe noe er størst, og det er ikke sikkert forsikringen din dekker påkjørsler om natten.
- Nord for Dingo Fence (verdens lengste gjerde på 2500 km) finnes både ville kameler og dingoer (ville hunder). Førstnevnte er du heldig hvis du ser. Sistnevnte er slett ikke uvanlig. Ikke la ting stå ute om natten, da kommer dingoene og tar det.
- Å kjøre på grusveier er ikke bare vanskelig, det er også ganske farlig. Men det er en helt egen opplevelse. Ikke gjør det med en campervan, du bør ha en 4WD... (tro meg, det kan riste noe helt forjævlig)

Venn deg til en utsikt som denne.

Etter Coober Pedy og en rundtur i området der, kjørte vi via Flinders Ranger nasjonalpark for å kikke litt på de mange morsomme dyrene der (kenguruer, emuer, salamandre, geiter...) og fortsatte gjennom Broken Hill og helt ut til kysten og til Surfers Paradise, hvor det er kilometervis med deilig sandstrand (men det finnes mange minst like fine steder langs østkysten. Uansett om man er to eller flere er det greit å ha noen grunnregler:
- Rydd opp alt etter dere uansett. Australske villmarken er skjør. Samle alt søppel i poser og kast det i containere på rasteplasser eller lignende.
- Respekter kravet om å kaste frukt og grønt hvis dere passerer statsgrenser der dette er et krav (det står tydelig langs veien)
- Hold orden i bilen. Rydd og vask kjøkkenet etter bruk (tro meg, å måtte starte med å vaske et skittent kjøkken etter en lang kjøretur er ikke gøyalt).
- Respekter camping-forbudt-skilt. Alle andre steder er det lov (nesten).
- Å ta inn på en campingplass kan være greit av og til. For de billigste plassene (uten strøm) koster det 10-15 AUD (60-90 kroner) og selv om det er kveld er det lov å kjøre inn og finne en plass og betale dagen etter. Her finner man både dusj og toalett. Og for litt ekstra i pris, kan man få strøm til å lade telefoner, nettbrett, etc.
- Ha med et par "powerbanks" for å lade feks telefonen, så du kan ta bilder eller gi livstegn hjem.
- Ha god kroppshygiene. Dere bor tett. Å få en dusj regelmessig er ikke bare deilig, det er også viktig for å unngå å bli syke av hverandre. Bruk våtservietter el.l for etapper uten slike fasiliteter.
- Respekter områder som er viktige for urbefolkningen og ta ikke bilde av dem uten å ha tillatelse.

Ja, du kommer til å se kenguruer. Bare prøv å unngå å kjøre på en...

Er det farlig? Njei. Ikke hvis man tar forholdsregler og har med rikelig med vann, proviant og godt humør. I outback er det lite trafikk, men pass på hverandre så man ikke sovner bak rattet og bytt på å kjøre hyppig. Den største faren er å treffe dyr... Jeg vil heller ikke anbefale noen å dra alene. Ikke bare mister du én eller flere som kan kjøre, så dere kan bytte på. Men faren for å kjede seg langs veien blir mye, mye større.

Det er imidlertid ganske dyrt å dra på en slik tur. Bensin ligger normalt på 7-8 NOK per liter (enda mer i outback). Og prisnivået er generelt høyt i Australia hva gjelder matvarer, drikke og ikke minst alkohol.

Planlegg etappene kvelden i forveien. Ikke gap over for mye. 200-300 km er passende hvis man vil oppleve mer enn bare innsiden av bilen. Lukk dører og vinduer om natten (ha eventuelt et lite vindu på gløtt) for å unngå å få besøk av nysgjerrige dyr. Og forlat ingenting ute om natten. Men først og fremst, nyt turen. Dette er et eventyr for livet.