Ti råd for en tryggere tur

Typiske reisemål har den siste tiden vært rammet av terror. Nå sist i Brussel, som jeg skrev om i forrige innlegg. Mange spør seg derfor nå: Er det trygt å reise? Bør jeg avbestille turen? Bør jeg reise et annet sted? Jeg vil si "nei". Men jeg vil likevel gi noen råd. Råd som er brukbare å ha, uansett om det skjer et terrorangrep eller ikke...

Stoppet ved en kontrollpost i Donetsk sørøst i Ukraina 2014. Harde kamper foregikk like i nærheten.

1. Legg ikke ut på tur uten trening
Og det gjelder ikke bare for skigåere. Når du reiser bør du lære og kjenne litt om stedet du skal til på forhånd. Hva er regnet for normal oppførsel. Hva kan virke fornærmende og ikke minst: Er noe vi anser som helt vanlig og lovlig her hjemme ulovlig i det landet eller de landene du skal til. I et strengt muslimsk land, for eksempel Forente Arabiske Emirater, kan du bli fengslet hvis du går åpenbart beruset på gaten. Og det finnes eksempler på at kvinner som har anmeldt voldtekt, selv har blitt fengslet fordi en ugift kvinne ikke har lov til å ha sex med en mann......

2. Si ifra hvor du drar.
En god regel er å la familie eller i hvert fall venner vite hvor du skal. Gi kopi av en omtrentlig reiserute til noen du stoler på. Hvis du vet navnet på hotellet du skal bo og flyene du skal fly, så skriv det opp. Det gjør det lettere å finne deg, hvis stedet blir rammet av en eller annen katastrofe. Man kan også registrere seg hos UD på reiseregistrering.no. Det er kanskje litt i overkant å gjøre det før man drar på helgetur til København, men skal man på en lengre reise, bør man oppgi litt informasjon. Da slipper man å bli "en nordmann er fortsatt savnet i..." dersom det oppstår en krisesituasjon i landet du befinner deg i.

Havnet i Thailand under politiske opptøyer. Det var ikke farlig, men det kunne utartet seg.

3. Vær opplyst
Før du drar kan det være en god ide å skrive ned en del viktige nummer. For eksempel nødnumre i de landene man skal til. (det er ikke alltid 112 eller 911). Utenriksdepartementet her hjemme har et operativt senter som er bemannet 24 timer i døgnet alle årets dager. De når man på +47 23 95 00 00. Dermed trenger man ikke skrive ned nummeret til nærmeste norske ambassade, hvis det skulle skje noe. Men husk at UD ikke har en tryllestav som kan få deg ut av vanskelige situasjoner... derfor; neste råd:

4. Husk reiseforsikring
Det koster så lite. Og ikke belag deg på de som man får gjennom kredittkortene. Det beste er å tegne en helårs reiseforsikring. Litt avhengig av behov, så kan du få forsikringer som gjelder for utenlandsopphold på 45 til 60 dager. Det er også litt ulikt hva de gjelder. De færreste gjelder for eksempel ved utøvelse av ekstremsport, eller hvis man oppsøker ekstreme høyder. Har UD gitt et såkalt offisielt reiseråd for landet eller området, gjelder normalt ikke den ordinære reiseforsikringen. (Et reiseråd utstedes til områder der det er forbundet med fare for liv og helse om man oppholder seg). Områder i land nordmenn ofte ferdes, som Tyrkia, Russland, India og Egypt har fått utstedt reiseråd. Sjekk!

En gate i Djubouti. Intet reiseråd for dette landet, men andre farer... Malaria...

5. La deg stikke 
Det er mange land som har sykdommer som er høyst uvanlige her til lands. FHI har en ganske grei oversikt. Reisevaksine får man billigst hos smittevernkontoret i kommunen/bydelen. Reiseklinikker kan kanskje gjøre det raskere, men er dyrere. Store deler av verden er også rammet av myggbårene sykdommer. Dengue, for eksempel, finnes det ingen vaksine mot. Da må man bare beskytte seg best mulig mot bitt. Malaria finnes det tabletter mot, de får man på resept via smittevernkontoret eller reiseklinikken. Merk at de fleste har bivirkninger og må tas en god stund etter hjemkomst.

6. Hold deg unna bråk
I mange land kan det fort oppstå politisk uro. Hvis du ser store folkeansamlinger, som åpenbart demonstrerer eller på annet vis gjør opprør, hold deg langt unna. Du kan fort bli viklet inn i noe du ikke helt så for deg. Er du usikker, spør f.eks på hotellet/hostellet om hva som foregår. De er gjerne mer opplyst enn du er. En enkel regel: Terror rammer sivile på tilfeldig sted for å spre frykt. Krigshandlinger foregår på mer begrensede områder. Det er derfor lettere å holde oversikt over hvor en krig foregår, enn hvor terror rammer. Og lettere å ta forholdsregler i krigsherjede land enn i land som er terrormål. Det finnes også internasjonale regler for hvordan krig skal føres. De gjelder ikke for terror.......

7. Se og hør
Terrorangrep har ofte rammet kollektivtrafikk. Men det er ikke dermed sagt at man må unngå dette. Men bruk øyne og ører. Ser du noe unormalt og noe som på deg virker skremmende, så forlat transportmidlet hvis du kan, eller gå over i en annen vogn. Hvis du befinner deg i et fult lokale eller på en idrettsarena el.l. Bruk tre minutter på å orientere deg. Hvor er nødutgangene? Hvor kan man komme vekk. Finnes det flere enn én rømningsvei? Hvis en situasjon oppstår, følg de instrukser som myndighetene gir.

Nepal har en elendig infrastruktur etter jordskjelvet i april 2015

8. Må du kjøre?
Du føler kanskje at du er trygg i en bil. Og du føler deg trygg bak rattet. Men trafikkulykker er en av de vanligste dødsårsakene for nordmenn som dør i utlandet. I Europa, Australia og Nord-Amerika vil du stort sett være trygg i bil. Men andre steder er det ikke uvanlig med ran av biler langs veien. Er du i ustabile områder, kan du også støte på militære kontrollposter. Det kan bli ubehagelig hvis du ikke har de riktige papirene i orden. Husk også at veistandarden kan være langt dårligere enn vi er vant til. Mange steder går trafikken i høy hastighet og består av alt fra store, tunge, lastebiler, små motorsykler, personbiler, dyr og folk. Hvis du ikke kjenner veiene godt og det ikke er tvingende nødvendig. Unngå å kjøre om natten.

9. Dokumenter deg
I mange land er de mer opptatt av at du kan vise hvem du er enn noe annet. Ha derfor enten passet PÅ deg (på trygt sted, i en lomme med glidelås eller lignende) eller i det minste ha med en fargekopi samt en annen gyldig legitimasjon (førerkort - bankkort med bilde er det stort sett bare nordmenn som har, så det er ikke ofte godtatt). Om du skal la passet ligge på rommet, låse det inne i en safe, eller ta det med, er det uenighet om. Min holdning er at en safe på et hotell ikke er verdt noen ting. Som regel har en eller flere ansatte tilgang, selv om den er låst. Har også opplevd at safen lett kunne løftes ut og tas med. Å ha passet på seg gir selvsagt en risiko for at det blir stjålet av en lommetyv. Det tryggeste er kanskje å legge det på et tilforlatelig, men ikke synlig, sted i bagasjen. Uansett: Skjer det et terrorangrep eller lignende der du er, kan passet være eneste mulighet for å unngå å bli mistenkeliggjort.

10. Kos deg
Hvis vi lar våre reisevaner bli påvirket av terrorister og trusler om terror, har de vunnet. Jeg sier ikke med dette at det er helt smart å reise til Mali, Somalia, Afghanistan eller Syria. Men ikke la terrorisme påvirke ditt valg av reisemål. Ta heller noen små forholdsregler, så øker du sjansen for at turen blir smertefri og minneverdig.

Du trenger neppe like mye sikkerhetsutstyr som jeg tok med, hvis du skal til Ukraina nå.

Mørke dager i Brussel

 I dag skal jeg skrive et annerledes innlegg. Om en påsketur til Belgias hovedstad. Ikke for å se på signalbyggene, de kjente statuene. Ikke for å gå på ølsmaking på små mikrobryggerier eller ta en utflukt til Waterloo. Årets påsketur ble noe ganske annet.

Terroren rammet Brussel 22. mars 2016. Folks oppførsel på Børsplassen var likevel veldig spesiell.

Hver gang terroren rammer, skjer det noe med oss. Vi hører dødstallene stige. Vi vet at "minst to personer er drept" ofte er starten på en morbid tallrekke. 2, 7, 15, 35... osv... Men bak hvert av disse tallene, uansett om det var det første, eller det siste, er det en skjebne. Bak hvert dødsfall er det en sørgende mor eller en sønn som har mistet sin far. De som døde søkte ingen fare. De levde sine liv, opplevde det de ønsket og drømte om. Men de var på feil sted til feil tid. .For en drøy uke siden kom jeg til Brussel. Det hadde gått knapt 12 timer siden terrorangrepet som kostet minst 35 mennesker livet. Brussel var stille. Jeg kjente ikke igjen byen. Livet på uterestaurantene. På gatehjørnene. Men jeg skulle likevel bli overrasket. Mer om det senere.

Alarmen går på Brussels militærhospital. Alle evakueres. Heldigvis. Falsk alarm. Men nervene var utenpå alle.

Når vi velger reisemål tenker vi forhåpentligvis ikke først og fremst på terrorfaren. Hadde jeg dratt på en privat påsketur til Brussel, så ville jeg ikke dratt med en bekymring om at det kunne skje et angrep. Jeg ville visst at byen var et terrormål. Men ikke vært nervøs. Kanskje hadde jeg kikket litt ekstra på metroen. Er det egentlig noen som eier den kofferten? Kan han ha et bombebelte under jakken? Kanskje. Hvis tankene kom, så ville jeg helt sikkert bare snakket litt irritert til meg selv, og sagt "ikke vær paranoid". Men kanskje var det noen som tenkte akkurat en slik tanke før bomben på metroen i Brussel ble utløst. En person, hvis siste handling var å trekke på skuldrene og kikke bort på en intetsigende reklameplakat.

Kveldsrapport fra Børsplassen i Brussel, samme kveld som angrepene skjedde.

Jeg kjenner Brussel som en glad by. En by som, nok ganske ufortjent, har et rykte som en kjedelig by. Dyr. Fordi EU- og NATO-toppene bor der og har godt med penger. Jeg kjenner Brussel som en by med høy grad av sikkerhet, særlig på grunn av nevnte organisasjoner. Jeg forbinder Brussel med hyggelige puber og barer på nesten hvert gatehjørne. Selv rett over plassen for den EU-kommisjonens hovedkvarter, ligger en irsk pub og frister ensomme EU-topper på vei hjem fra alt for kjedelige møter. Det skulle bli et helt annerledes møte denne gang. Men noe klarte ikke terroristene å ta vekk fra folk i Brussel.

En annerledes velkomst til Brussel. Militærkjøretøy med spesialsoldater.

 Mine kolleger og jeg reiste til Amsterdam. Flyplassen i Brussel var naturlig nok stengt etter angrepet der. Vi visste at gater og veier kom til å være stengt. Men valgte likevel å kjøre leiebil nedover. Det var vårt eneste håp for å rekke frem til Dagsrevy-tid. Klokken hadde allerede passert tre da jeg svingte Skoda-en ut fra parkeringshuset på Schipol. GPS'en påsto hardnakket at det skulle ta to timer og tretti minutter. Den hadde ikke kalkulert inn køene på nederlandske motorveier. Men det første tegnet på at ting ikke var som normalt. At det ikke var et "vanlig" tirsdagsrush, fikk vi på grensen til Belgia. Heldigvis ikke for vår del, da kunne vi bare ha glemt alt om å nå frem til Brussel i tide. Men på vei ut av Belgia var det 5-6 kilometer kø foran en politisperring. Hver eneste bil ble sjekket og gjennomgått. Jeg satte på nødblinklyset og kjørte pent opp langs siden på køen, mens fotografen hang ut bakvinduet og filmet. Det var dokumentasjonen på det unormale. Inn mot Brussel var det flere køer. Vi hørte ulende sirener og måtte stadig kjøre til side for å slippe frem politi, ambulanse og militære kjøretøy. Men et aldri så lite mirakel skjedde... Kvart over seks svingte jeg inn foran EU-kommisjonens hovedkvarter og fant en parkeringsplass mellom biler med satellitt på taket og TV-team som rapporterte direkte. Vi tok beina fatt og løp bort til politisperringene foran nedgangen til metrostasjonen som hadde blitt angrepet. Det var klart for å gå på lufta.

Børsplassen i Brussel ble etter hvert stedet hvor man markerte sin motstand mot terroren.

 De neste tre timene sto jeg vekselsvis og kikket inn i kameraet og ned gaten mot metrostasjonen. Vi oppdaterte oss på situasjonen, fikk meldinger om nye politiaksjoner. Det milde været som hadde møtt oss var byttet ut med en iskald vind og en temperatur som sank i takt med mørket som falt på. Gatene rundt var folketomme. Nærmest stille. En tilfeldig forbipasserende. En av de som synes det er morsomt å snakke med oss som står og rapporterer, fortalte at han hadde vært på Place de la Bourse og tent lys. Okei. Vi drar dit. Det er fint med noe annerledes til Kveldsnytt, selv om jeg fryktet det kunne begrense seg til et par kubbelys. Strengt tatt hadde jeg ikke inntrykk av at folk hadde trukket til gatene i kveld. Jeg skulle ta så fryktelig feil. Det er det man ofte gjør når man står ett sted og rapporterer i alle sendinger. Man får ikke helt blikk for det som skjer rundt en. Jeg er glad vi dro.

Dette var det første bildet jeg tok på Børsplassen

Det var ikke lange turen til Børsplassen. Og det jeg fryktet så ved første øyekast reelt ut. Det var noen blomster og hilsener på bakken foran trappen. Men hva var det med folk? De satt rundt omkring med vinflasker og øl. Noen holdt opp flagg. Noen sang. Det ble spilt musikk. Hadde det ikke vært for at blikkene var litt tomme og smilene litt stive, kunne det lignet en gatefest.
- Hvorfor er dere her, spør jeg en gruppe ungdommer som satt lengt oppe på trappen.
- Vi skal holde sammen i kveld. Vi skal vise at terroristene ikke vinner, svarer en jente.
- De skal ikke få forandre vår hverdag, sier en annen.
Jo flere jeg snakket med, jo sterkere sto det for meg at det jeg hadde planlagt å fortelle i Kveldsnytt måtte endres. Dette var ikke et sted for sorg og tårer. Det var et sted hvor ofrene ble hedret. Hedret med å vise at deres død ikke var forgjeves. Deres død brakte folk tettere på hverandre. Og folk viste det ved å gjøre det de alltid gjør. Møtes og være sammen.

Etter to døgn var Børsplassen omgjort til TV-studio for en haug TV-kanaler. Her har NBC sending...

 Terrorister rammer alltid uskyldige. Hensikten er alltid å skape frykt. Man vil som regel alltid se endringer etter et større terrorangrep. Noen er kanskje nødvendige. I dag er det ingen som stiller spørsmål ved at det er sikkerhetskontroll før man skal ut å fly. Det var ingen selvfølge før. Det er ingen som kritiserer at det er adgangskontroll til et lands regjeringsbygg eller parlament. Men det er umulig å sikre seg 100% mot terrorister. Det går ikke an. Da vil vi få et samfunn som er helt låst og lukket. Og likevel vil det aldri bli helt terrortrygt. Jeg vil si jeg ble imponert over de menneskene jeg traff på Børsplassen i Brussel denne kvelden. De ville ta sin by tilbake. Og selv om bakteppet var aldri så tragisk - de lot ikke terroristene vinne. Og det bare ved å være sammen og la tirsdag kveld være tirsdag kveld. For meg ble det alt annet enn en vanlig tirsdag. Men heldigvis fikk den en verdig og ganske tankevekkende avslutning.

Væpnede soldater holder vakt i Brussel... Det er kanskje nødvendig. Men jeg tror det er viktig å ta hverdagen tilbake når slikt skjer. 

"Scams" og andre farer i Delhi.

Nesen klarer ikke å identifisere de forskjellige krydderluktene. Det lukter bare krydder mens du vandrer gjennom markedet i Old Delhi, det opprinnelige området hvor millionbyen vokste ut i fra. Du er bare en liten brikke i denne intense hverdagen. For de fleste som roper ut priser, handler og selger, er dette helt normalt. For deg er det det stikk motsatt. Det er alt annet enn hverdag. Og mens man går der og absorberer alle inntrykkene, så sniker den ekle bevisstheten seg på, og du tar ryggsekken på magen. For vi har da alle hørt historiene, om de som ble utsatt for lommetyver i Delhi. Som mistet både pass, penger, kamera og den gode feriestemningen. Dessverre er dette noe som skjemmer deler av India. Forsøk på lureri, tyveri og (for kvinner, mest) faren for å bli neddopet og voldtatt. Dette er min lille "survival guide" til Delhi.

India Gate er et velkjent monument i Delhi

India Gate besøkes av tusenvis hver eneste dag. Å se på monumentet sentralt i Delhi er helt gratis. Men i folkemengden kan det fort gå galt. Skal du unngå lommetyverier, har jeg noen gode råd:
1) Ha verdisaker i fremlommer, helst bør de ha glidelås eller knapper.
2) Når du er i store folkemengder, ha ryggsekken foran deg.
3) Å låse sekken med hengelås kan fungere, men kan også tiltrekke seg oppmerksomhet (hva har du der som er så verdifullt at du låser sekken med hengelås?)
4) Ha små sedler eller mynter i én lomme og bruk den når du betaler i "offentlighet". Ha større sedler i en annen lomme (fremlomme ref pkt 1). Sørg for å være alene.
5) Vær oppmerksom hvis noen går veldig tett bak deg. Stopp, snu deg og gjør det klart at du ser vedkommende.
6) Noen sverger til å ha en liten lommebok med små sedler og utgåtte kort lett tilgjengelig (i baklomme) Slik mener man at man "lar seg" rane, men unngår å miste store verdier. Litt usikker på hvor godt dette fungerer,..
7) Blir du truet med våpen eller annen måte fysisk: Gi fra deg det de ber om uten spørsmål.
8) Jenter - gå aldri alene på kvelds- og nattestid.
9) Vær oppmerksom hvis noe rart skjer. For eksempel har det vært eksempler på at noen har skitnet til skoene til turister, gjort vedkommende oppmerksom på dette. Tilbydd seg å vaske dritten vekk. I kaoset stjeler noen andre verdisaker. Hele stuntet er selvsagt vel regissert.
10) Barn kan dessverre være veldig langfingrede. De har lett adgang også til lommer i bukser. Skjekk alltid at du har alt, hvis noen har vært veldig nære deg.

Store folkemengder er et paradis for lommetyver..

 I Delhi er det også et problem med såkalte "scams", det er rett og slett folk som forsøker å lure deg. Et velkjent eksempel er følgende: Du setter deg i en tuk-tuk på togstasjonen og sier navnet på hotellet du har bestilt. Sjåføren sier alle hotell er overbestilt på grunn av en religiøs festival eller at stedet er stengt, nedbrent eller annet som gjør det umulig å bo der. De kan til og med ringe hotellet og få dette bekreftet. Samtalen er selvsagt bare tull. Men den ulykkelige turisten har håp, for sjåføren vet selvsagt om et reisebyrå som kan hjelpe. Her bestiller de, for turisten, et dårligere hotell til en høyere pris. Den nyankomne tror han har fått hjelp, men betaler overpris for et elendig produkt. I mellomtiden står det opprinnelige hotellrommet tomt... Og som regel må man også betale for det. Gå selvsikkert i gatene. Lær deg ruten du skal på forhånd. Ikke vis at du er usikker. Og insister på at du blir kjørt dit du vil - direkte, dersom du velger å bruke transport.

I Delhi er mange gater trange og uoversiktlig.

 En annen metode skjer på togstasjonene. En person som ser veldig offisiell ut ber om å få se billetten din. Kan så fortelle at det toget er innstilt. Men som tidligere finnes det håp. Et reisebyrå kan hjelpe. Du blir guidet dit og betaler mye for en "last minute" togbillett, bare for å finne ut at den er på tredje klasse. Du må kanskje til overmål stå som sild i tønne. Den eneste du skal vise togbilletten til er konduktøren på toget, og han ser du er konduktør. Toget skal normalt også være i bevegelse. Har du billett fra en stasjon der toget starter, vil du normalt finne en liste med ditt navn hengende utenfor den vognen som du har plass i. I Delhi er er billettkontor for turister i andre etasje på stasjonen. Du må ha med pass for å dokumentere at du er turist. Slike luker finnes også ved de fleste større stasjoner i India. Spør i så fall politiet om retningen. Ikke hør på folk som uoppfordret tar kontakt.

Kryddermarkedet i Old Delhi

 Når det gjelder tuk-tuk i Delhi, så er det en stilstudie. Alle er utstyrt med takstameter "meter" i den byen. Det er nesten umulig å få dem til å bruke dette når de har utenlandske kunder. Men hvis de går med på det, så vil du se hva prisnivået EGENTLIG er. Et råd for å få presset prisen tilstrekkelig er å si følgende: "Du får 100 RS eller bruker takstameter" (altså, på engelsk, helst). De fleste vet at de vil tjene mer på å kjøre deg for 100 Rupees, enn takstameter, og går med på dette. Fra New Delhi til feks Old Delhi vil turen neppe koste mer enn 50-60 med takstameter, men 100 er i hvert fall mindre enn de 250 de først vil prøve seg på å kreve.

Noen ganger er det synd bilder ikke kan overføre lukt...

 I og rundt Connaught square i Delhi (et stort sirkulært område med mange butikker og restauranter) vil du som utlending helt sikkert oppleve å bli snakket til av tilfeldige personer (menn, i 99,9% av tilfellene). De vil høres ut som om de egentlig er interessert i hvor du kommer fra og hvor lenge du er i India, men dette er bare for å kartlegge deg. Sier du at du nettopp har kommet og er fra Norge, så vet de at du antagelig har mye penger på konto. De vil enten prøve å få deg med på et reisebyrå for å bestille turer til Agra etc (Taj Mahal) eller inn i en eller annen butikk. Her er det bare å være høflig helt til spørsmålet om handel kommer opp. Og da si klart og tydelig: "Nei. Ikke interessert." Si heller ikke at du nettopp har kommet, har du vært lenge i Delhi, vet de at du har gjennomskuet taktikken. Jeg påberopte meg også å være fra andre land i Europa, særlig øst, Romania, Bulgaria, Slovakia og Tsjekkia. Da blir de mindre interessert...

Omtrent alle de nøtter du kan tenke deg

 Men. La aldri faren for "scams" og lommetyveri ødelegge opplevelsen av Delhi. Men for meg, som stort sett alltid er veldig høflig i utlandet, hadde litt problemer i starten. Det er bare å si bestemt "nei" og gå videre. Noen vil følge etter deg. Det er helt greit å si "la meg være alene". Gjør gjerne et nummer ut av det, og tiltrekk oppmerksomhet hvis det blir ille. Særlig hvis de er ubehagelige mot kvinner, kan det hjelpe. Selv om narkotika er veldig lett å få fatt i over store deler av India, så bør du aldri falle for den fristelsen. Det finnes eksempler på folk som har fått i seg noe helt annet enn de var "lovet" og har blitt ranet, voldtatt, jult opp og forlatt for å dø på hotellrommet. Oppgi aldri hvor du bor til noen som tar tilfeldig kontakt på gaten. Og ta aldri noen med deg noen du nettopp har møtt på rommet (selv om det kan se ut som drømmekvinnen/mannen akkurat der og da).

India i et nøtteskall. Handel, trafikk, søppel og folk. Men det er likevel herlig.

Men husk også å ha det hyggelig. Forhør deg på hotellet/hostellet om steder som er aktuelle å dra for å spise/drikke. Snakk med andre reisende eller andre du kjenner fra før. Delhi er en deilig by, men dessverre skjemmes den av noen problemer. Overmanner du dem, vil du ha en flott tid i Delhi og i resten av India.