Mørke dager i Brussel

 I dag skal jeg skrive et annerledes innlegg. Om en påsketur til Belgias hovedstad. Ikke for å se på signalbyggene, de kjente statuene. Ikke for å gå på ølsmaking på små mikrobryggerier eller ta en utflukt til Waterloo. Årets påsketur ble noe ganske annet.

Terroren rammet Brussel 22. mars 2016. Folks oppførsel på Børsplassen var likevel veldig spesiell.

Hver gang terroren rammer, skjer det noe med oss. Vi hører dødstallene stige. Vi vet at "minst to personer er drept" ofte er starten på en morbid tallrekke. 2, 7, 15, 35... osv... Men bak hvert av disse tallene, uansett om det var det første, eller det siste, er det en skjebne. Bak hvert dødsfall er det en sørgende mor eller en sønn som har mistet sin far. De som døde søkte ingen fare. De levde sine liv, opplevde det de ønsket og drømte om. Men de var på feil sted til feil tid. .For en drøy uke siden kom jeg til Brussel. Det hadde gått knapt 12 timer siden terrorangrepet som kostet minst 35 mennesker livet. Brussel var stille. Jeg kjente ikke igjen byen. Livet på uterestaurantene. På gatehjørnene. Men jeg skulle likevel bli overrasket. Mer om det senere.

Alarmen går på Brussels militærhospital. Alle evakueres. Heldigvis. Falsk alarm. Men nervene var utenpå alle.

Når vi velger reisemål tenker vi forhåpentligvis ikke først og fremst på terrorfaren. Hadde jeg dratt på en privat påsketur til Brussel, så ville jeg ikke dratt med en bekymring om at det kunne skje et angrep. Jeg ville visst at byen var et terrormål. Men ikke vært nervøs. Kanskje hadde jeg kikket litt ekstra på metroen. Er det egentlig noen som eier den kofferten? Kan han ha et bombebelte under jakken? Kanskje. Hvis tankene kom, så ville jeg helt sikkert bare snakket litt irritert til meg selv, og sagt "ikke vær paranoid". Men kanskje var det noen som tenkte akkurat en slik tanke før bomben på metroen i Brussel ble utløst. En person, hvis siste handling var å trekke på skuldrene og kikke bort på en intetsigende reklameplakat.

Kveldsrapport fra Børsplassen i Brussel, samme kveld som angrepene skjedde.

Jeg kjenner Brussel som en glad by. En by som, nok ganske ufortjent, har et rykte som en kjedelig by. Dyr. Fordi EU- og NATO-toppene bor der og har godt med penger. Jeg kjenner Brussel som en by med høy grad av sikkerhet, særlig på grunn av nevnte organisasjoner. Jeg forbinder Brussel med hyggelige puber og barer på nesten hvert gatehjørne. Selv rett over plassen for den EU-kommisjonens hovedkvarter, ligger en irsk pub og frister ensomme EU-topper på vei hjem fra alt for kjedelige møter. Det skulle bli et helt annerledes møte denne gang. Men noe klarte ikke terroristene å ta vekk fra folk i Brussel.

En annerledes velkomst til Brussel. Militærkjøretøy med spesialsoldater.

 Mine kolleger og jeg reiste til Amsterdam. Flyplassen i Brussel var naturlig nok stengt etter angrepet der. Vi visste at gater og veier kom til å være stengt. Men valgte likevel å kjøre leiebil nedover. Det var vårt eneste håp for å rekke frem til Dagsrevy-tid. Klokken hadde allerede passert tre da jeg svingte Skoda-en ut fra parkeringshuset på Schipol. GPS'en påsto hardnakket at det skulle ta to timer og tretti minutter. Den hadde ikke kalkulert inn køene på nederlandske motorveier. Men det første tegnet på at ting ikke var som normalt. At det ikke var et "vanlig" tirsdagsrush, fikk vi på grensen til Belgia. Heldigvis ikke for vår del, da kunne vi bare ha glemt alt om å nå frem til Brussel i tide. Men på vei ut av Belgia var det 5-6 kilometer kø foran en politisperring. Hver eneste bil ble sjekket og gjennomgått. Jeg satte på nødblinklyset og kjørte pent opp langs siden på køen, mens fotografen hang ut bakvinduet og filmet. Det var dokumentasjonen på det unormale. Inn mot Brussel var det flere køer. Vi hørte ulende sirener og måtte stadig kjøre til side for å slippe frem politi, ambulanse og militære kjøretøy. Men et aldri så lite mirakel skjedde... Kvart over seks svingte jeg inn foran EU-kommisjonens hovedkvarter og fant en parkeringsplass mellom biler med satellitt på taket og TV-team som rapporterte direkte. Vi tok beina fatt og løp bort til politisperringene foran nedgangen til metrostasjonen som hadde blitt angrepet. Det var klart for å gå på lufta.

Børsplassen i Brussel ble etter hvert stedet hvor man markerte sin motstand mot terroren.

 De neste tre timene sto jeg vekselsvis og kikket inn i kameraet og ned gaten mot metrostasjonen. Vi oppdaterte oss på situasjonen, fikk meldinger om nye politiaksjoner. Det milde været som hadde møtt oss var byttet ut med en iskald vind og en temperatur som sank i takt med mørket som falt på. Gatene rundt var folketomme. Nærmest stille. En tilfeldig forbipasserende. En av de som synes det er morsomt å snakke med oss som står og rapporterer, fortalte at han hadde vært på Place de la Bourse og tent lys. Okei. Vi drar dit. Det er fint med noe annerledes til Kveldsnytt, selv om jeg fryktet det kunne begrense seg til et par kubbelys. Strengt tatt hadde jeg ikke inntrykk av at folk hadde trukket til gatene i kveld. Jeg skulle ta så fryktelig feil. Det er det man ofte gjør når man står ett sted og rapporterer i alle sendinger. Man får ikke helt blikk for det som skjer rundt en. Jeg er glad vi dro.

Dette var det første bildet jeg tok på Børsplassen

Det var ikke lange turen til Børsplassen. Og det jeg fryktet så ved første øyekast reelt ut. Det var noen blomster og hilsener på bakken foran trappen. Men hva var det med folk? De satt rundt omkring med vinflasker og øl. Noen holdt opp flagg. Noen sang. Det ble spilt musikk. Hadde det ikke vært for at blikkene var litt tomme og smilene litt stive, kunne det lignet en gatefest.
- Hvorfor er dere her, spør jeg en gruppe ungdommer som satt lengt oppe på trappen.
- Vi skal holde sammen i kveld. Vi skal vise at terroristene ikke vinner, svarer en jente.
- De skal ikke få forandre vår hverdag, sier en annen.
Jo flere jeg snakket med, jo sterkere sto det for meg at det jeg hadde planlagt å fortelle i Kveldsnytt måtte endres. Dette var ikke et sted for sorg og tårer. Det var et sted hvor ofrene ble hedret. Hedret med å vise at deres død ikke var forgjeves. Deres død brakte folk tettere på hverandre. Og folk viste det ved å gjøre det de alltid gjør. Møtes og være sammen.

Etter to døgn var Børsplassen omgjort til TV-studio for en haug TV-kanaler. Her har NBC sending...

 Terrorister rammer alltid uskyldige. Hensikten er alltid å skape frykt. Man vil som regel alltid se endringer etter et større terrorangrep. Noen er kanskje nødvendige. I dag er det ingen som stiller spørsmål ved at det er sikkerhetskontroll før man skal ut å fly. Det var ingen selvfølge før. Det er ingen som kritiserer at det er adgangskontroll til et lands regjeringsbygg eller parlament. Men det er umulig å sikre seg 100% mot terrorister. Det går ikke an. Da vil vi få et samfunn som er helt låst og lukket. Og likevel vil det aldri bli helt terrortrygt. Jeg vil si jeg ble imponert over de menneskene jeg traff på Børsplassen i Brussel denne kvelden. De ville ta sin by tilbake. Og selv om bakteppet var aldri så tragisk - de lot ikke terroristene vinne. Og det bare ved å være sammen og la tirsdag kveld være tirsdag kveld. For meg ble det alt annet enn en vanlig tirsdag. Men heldigvis fikk den en verdig og ganske tankevekkende avslutning.

Væpnede soldater holder vakt i Brussel... Det er kanskje nødvendig. Men jeg tror det er viktig å ta hverdagen tilbake når slikt skjer. 

Verdens beste partybyer

Når du er over middels glad i å reise, og over middels glad i en "tår over tørsten", som danskene sier, så har man også en klar formening om hva som er verdens ti beste partybyer. Helt objektivt - selvfølgelig :-)

 1. Aalborg, Danmark

I Jomfru Ane Gade er bartettheten høy, og stemningen er best på sommernettene

Europas største bartetthet finnes i Jomfru Ane Gade. Her starter festen tidlig og slutter ikke før lenge ut i morgentimene. Billig, gøy og folksomt. Ti shot til hundre kroner? Gratis øl? Helflasker til bordet. Du finner det her!

2. Berlin, Tyskland

Brandenburger Tor er et symbol på Berlin... Det er også alle Bierstubbene runtomkring i byen

Med en bierstubb på hvert gatehjørne (og vel så det), hyggelige folk og et åpent og inkluderende samfunn, slår Berlin seg opp som en trygg destinasjon for Party-turen. Her er noe for alle. Til alle døgnets 24 timer. Berlin er sammensatt, så her har hver bydel sitt utelivsstrøk. Kreutzberg, Neuköln og Alexanderplatz er vel de beste strøkene.

3. Bratislava, Slovakia

En undergundsklubb i Bratislava er vel verdt et besøk for å få ristet av seg litt...

Bratislava har kanskje Europas stiligste klubbliv. Det florerer med undergrundsklubber. Bli med på pub-crawl for å bli kjent med dem. I gamlebyen er veien mellom vannhullene kort ellers også. Billig og gøy. Men mest liv i helgene.

4. Hamburg, Tyskland

Liten tvil om hva denne baren har spesialisert seg på å servere

Mang en nordmann har nok mistet både fornuft og penger på Hamburgs beryktede Reperbahn, men det er utvilsomt et av verdens aller beste party-områder. Her er god stemning, mange tilbud og hyggelige folk året rundt. Et besøk i Hamburg er aldri feil.

5. Buenos Aires, Argentina

Dance-party ved flyplassen. Mye av BsAs' uteliv er for de som kjenner til stedet eller konseptet

Kanskje verdens kuleste by. Her er alt fra low-key San Telmo til gøyale Palermo, særlig rundt Plaza de Serrano. Argentinerne starter kvelden sent, det begynner gjerne med middag. Men ofte så sent som ti-elleve. Sjelden folk å se på nattklubbene før klokken to...

6. Medellin, Colombia

I Medellin foregår festen ikke bare på klubbene, også i gater og parker.

En gang var denne byen hovedsete for narkobaronen Pablo Escobar og slett ikke trygg for turister. Men det har endret seg. I backpackerdistriktet florerer barene. Irske puber, Hooters og mer konvensjonelle barer og klubber. Men det er også helt ok å ta med seg en flaske i parken og bare nyte stemningen.

7. Kiev, Ukraina

Det er rolig på Maidan igjen nå. Og Kiev blomstrer

Jeg har besøkt Kiev mange ganger og virkelig fått sansen for byen. Den har et spennende uteliv, med mange fantastiske barer og restauranter. Prisene er lave, stemningen er høy. Vodka er nasjonaldrikken i mange tidligere sovjetstater. Men her finnes også deilig lokal vin og øl. Prøv deg frem og finn din favoritt.

8. Aukland, New Zealand

Auckland er en spennende by, og K-road er virkelig et høydepunkt for den festglade

K-road (Karangape road) er fylt med spennende barer og nattklubber. Ikke så stivt som i Sydney. Lett å få kontakt med folk. Men ikke akkurat billig. "What happens in K-road, stays in K-road", vet du. Også er du jo veldig langt hjemmefra. Liten fare for å dumme seg ut overfor kollegaen eller naboen...

9. Wien, Østerrike

På Wiens nattklubber er stemningen alltid stor, og hjelpemeg så morsomt de har det!

Wien er mer enn opera, vals og Sachertorte. Her er også drøssevis med hyggelige bierstubbs og stilige nattklubber. Dans, syng og drikk. Gjerne på en gang. Schwedenplatz er stedet å starte. Søk i smågatene og finn ditt eget lille favorittsted. Og Schnitzel med pommes og en desiliter majones kurerer de fleste bakruser dagen derpå.

10. Warszawa, Polen

Du slipper å gå verken sulten eller tørst i Polens hovedstad

Polens stolte hovedstad har høy bartetthet. Her kommer vodkaen på bordet hurtig. Det er lett å la seg rive med. Lett å bli overstadig. Men det er billig og veldig gøy. Men velg steder med omhu. Barer med kraftig overvekt av polske menn kan være greit å unngå hvis du ikke vil havne i bråk. Polakker blir bedre og bedre i engelsk. Men misforståelser kan raskt oppstå. Dog er nordmenn som regel populære.

BONUS: Vang Vieng, Laos

Jungelparty i Vang Vieng. Ingen god idé å gå glipp av denne ville festen

Ikke det enkleste stedet å nå, men denne landsbyen i fjellene i Laos er fantastisk for den party-hungrige. Lei en bilring og flyt fra bar til bar langs elven. Og hver fredag er det jungelparty. Suverent!

Overrasket over Hamburg

Jeg var nok litt skeptisk til Hamburg. Men flybilletten var billig og Tysklands nest største by må da ha noe å by på. Jeg hadde jo, som de fleste, hørt historiene om Reperbahn. Om de som har våknet uten verken klær eller penger etter en sen natt i de gøyale gatene. Fire dager i Hamburg, og jeg elsket det. Hit skal jeg tilbake!

Rådhuset er vel det mest kjente bygget i Hamburg

 Byen er stor. Selvsagt. Men det fine er et togene i helgene kjører hele natten, så man kommer seg faktisk ganske greit rundt. Vi hadde et hotell ikke så veldig langt fra Hauptbahnhof, så tilgangen på tog var stor. Og for å komme til Reperbahn måtte vi ta tog (eller taxi, som koster ti ganger så mye). Jeg har aldri lagt skjul på at jeg liker å ta meg en drink eller ti, i så måte var Hamburg og Reperbahn helt perfekt.

Liten tvil om hva som serveres på denne baren.

 Området har en stor bar-tetthet, og tro ikke at alle stedene er snuskete strippebarer. Det finnes et utall kneiper som har hyggelig betjening og hyggelige folk. Her er stemningen faktisk god nesten hele døgnet. Jeg har ikke tenkt å anbefale noe spesifikt sted. Alle vi besøkte var veldig, veldig gode. Og prisene er på tysk nivå. Altså ikke avskrekkende.

En liten båttur med billig Glüwein kan være fint for å reparere etter utskeielsene kvelden i forveien.

 Området rundt Hauptbahnhof er ikke fylt med barer, men imidlertid med hoteller og butikker. Gatene bak stasjonen er fylt med butikker og gode muligheter for å ta seg en liten pølse-pause på en av de mange kioskene som selger nettopp det: Pølser og øl. Så kan man også sikre seg det beste antrekket for kvelden.

Dressed for Reperbhan #evigunge #guttakrutt

 Vi er jo nordmenn, så det ble selvsagt et lite vorspiel på hotellrommet etter shoppingrunden og en rask og enkel middag på en restaurant i nærheten. Men Hamburg er en veldig enkel by, så det er slett ikke nødvendig å "pynte" seg for å gå ut. De fleste steder slipper deg inn i det antrekket du er mest komfortabel i - sånn sett er Tyskland veldig enkelt. Og sammen med Nederland og Danmark er Tyskland et av mine favorittland som party-destinasjon.

De gikk etter hvert ned på høykant, ølflaskene

Hamburg har også fin arkitektur og sånnt, men vi var der for å ha det gøyalt og drikke natten igjennom. Har man det som plan, er det ikke mange steder jeg vil anbefale varmere enn Hamburg. 

The Jewel in the Crown

India... For noen forbundet med noe skrekkelig skummelt. Noe uoversiktlig, støyende, illeluktende og fattig. Men det er fordommene. Denne vinterens store reise går til India. Og her har jeg lagt ut noen bilder fra Varanasi. Varanasi er en by av stor religiøs betydning for hinduistene. Her drar de for å bade i Ganges, for å få syndsforlatelse (rense vekk sine synder). Det er sikkert vel og bra. Men vannet er fryktelig forurenset. Så oss med vanlig bakterieflora inn- og utvendig må nøye oss med å se på.

En mann får syndsforlatelse ved å bade i Ganges.

 Når det er sagt. India er et veldig fargerikt land. Og ikke kun på grunn av tekstilene, som du kan se et eksempel på nedenfor. Nei. India er så sammensatt. Her er veldig hyggelige mennesker. Og her er mennesker hvis eneste misjon er å loppe utenlandske turister for mest mulig penger.

En selger bærer butikken sin nedover "ghatene" i Varanasi.

 Akkurat dette med "scams" eller lureri om du vil, er et stort problem i deler av India. Ja. De fleste steder vil nok turister bli avkrevd mer penger enn indere. (Som akomst til Taj Mahal, som koster 700 rupees for oss (altså ca 105-110 kroner) eller 20 Rupees for indere (altså ca 3 kroner). Men mye verre enn det, er de tallrike forsøkene på å lure turister for penger. Ta Delhi for eksempel. En by som for mange er det første møte med India. Du setter deg i en tuk-tuk. Sier hvor du skal. Og sjåføren sier at det hotellet er fullbooket. Han ringer til og med (bare tull selvsagt) og gir deg telefonen, der en person sier at: jo, din bestilling er kansellert på grunn av en eller annen festival. Den hjelpsomme tuk-tuk-sjåføren tilbyr å kjøre deg til et reisebyrå, som hjelper deg med et nytt hotell. Høyere pris. Dårligere standard, selvsagt. Og i mellomtiden står rommet på hotellet du egentlig booket tomt. Du bare vet det ikke...

Kjøpe. Kjøpe. Kjøpe. Barn, ungdom og voksne. Alle har sine triks for å lokke til seg penger fra naive turister.

 Jeg skulle ønske India ikke var sånn. Det ødelegger for så mye. Og de ødelegger også for folk med helt gode hensikter. Som bare vil hjelpe. Bare være hyggelige,eller interessert høre om landet du kommer fra.

Varanasi er eldre enn historien, tradisjonen og legenden. Og ser dobbelt så gammel ut som alle de tre til sammen, sa Mark Twain etter sitt første besøk i Varanasi.

 Men tilbake til Varanasi, hvor jeg tilbragte fire dager. Det var fire interessante dager. Jeg gikk flere ganger langs ghatene, hvor folk badet (og sa sikkert "No. No. No thank you" hundrevis av ganger til forskjellige folk som ville selge båtturer eller annet skrot. Noen av gathene er såkalte "burning ghats. Her blir døde brent på bål, før asken spres på Ganges. På den måten oppnår hinduistene et nytt nivå og bryter gjenfødelsessyklusen. Men det forutsetter at man også dør i Varanasi. Derfor flytter mange eldre hit når livet går mot slutten.

Lyset fra bålene hvor døde kremeres. Det skjer til alle døgnets tider også på natten, og er en stor feiring av både livet og døden.

 Jeg hadde bestilt båttur via hostellet. "Zostel Varanasi" og betalte 150 Rupees. Det hadde nok være mulig å forhandle prisen ned med en femtilapp, men så er vel et par og tyve kroner en grei pris å betale når kapteinen hentet oss på hostellet både på ettermiddagen og morgenen. (For man må jo se både soloppgang og solnedgang over Ganges. Turen var veldig fin, og man fikk tatt mange flotte bilder. ("Vi" er forøvrig en tysker jeg traff på hostellet, som var alene og i samme ærend som meg). Det er alltid fint å dele opplevelser med noen, selv om du ikke kjenner dem så godt.

Blir rodd på Ganges av en syngende kaptein.

 Selv om det er mye forurensning både i Ganges og i byen, så fikk man faktisk se en skikkelig soloppgang (ikke en sånn hvor solen plutselig bare står på himmelen, på grunn av all forurensningen som ligger over horisonten.

Soloppgang og båt. Perfekt kombo!

 Etter morgenturen tok tyskeren og jeg turen til "Brown Bread Bakery". Det finnes flere slike, men den beste ligger ikke så langt fra Manmandir Ghat, et lite stykke bak Hotel Alka. Her har de skikkelig brød, fersk juice og en takterrasse med flott utsikt over Ganges. En aldri så liten oase i den ellers så stressende byen.

Måker er det i hvert fall nok av langs Ganges' bredder...

 Og når jeg sier stressende by, så er det det. Selv i de trange smugene kjører folk kjempefort på moped. Manøvrerer forbi kyr, geiter, hunder og folk. Det går som regel bra. Men det er veldig merkelig å oppleve. Trafikken er også helt vill, og det fløytes i horn og kjeftes hele tiden. De fleste tuk-tuk-sjåfører og rickshaw-stklere vil rope etter deg og tilby tur. Det er en kjekk måte å komme frem på. Men forhandle alltid prisen ned. Bruk litt tid på å gå rundt og gjør deg kjent med ditt område, så kan du traske selvsikkert rundt i byen uten å se ut som en fisk på land.

Man må gjøre sitt ytterste for å fange stemningen på kamera. Men det er vanskelig. Det må oppleves!

Ja. Og et kjekt sted å spise middag er lille Dosa Cafe. De har veldig gode "Dosa"... alt er vegetarisk, men det tenker man ikke så hardt over. Det er i det store og hele flest vegetarrestauranter i Varanasi. Og alkohol selges i liten grad på restauranter. Det er mulig å kjøpe på noen få "Wine shops", men da må det tas med på hotellrommet og nytes der. Det er en religiøs by. Og det merkes. Men det er like fullt verdt det!