Det lille, sære landet

Para-maribo? Pa-ra-maribo? Para-mari-bo? Para-maribo? Jeg hadde slitt med å lære hvordan man uttaler hovedstaden i Surinam. Selv i innsjekkingsskranken på flyplassen på Aruba, mumlet jeg bare "Par'bo" og ante ikke hvor tett på jeg var "slang-uttalen" av Surinams hovedstad og største by. Først da pursheren i det lille Insel Air flyet sa "Ladies and Gentlemen, welcome to Para-maribo" forsto jeg uttalen. 

Paramaribo i dagslys

Flyplassen her var ikke særlig stor, flyet var knapt halvfullt og dermed gikk det særdeles lett å komme seg gjennom imigrasjon- og tollkontroll, selv om visumet kostet 100 USD(!) Men det var ikke noe problem å få det på flyplassen (fra 1. mars 2016 heter det imidlertid ikke "visum" med "turistkort". Det fungerer på samme måte). Man må bare ha kontanter med seg, og også en returbillett ut av landet. Skal man reise over land ut av Surinam, må man altså skaffe seg visum på forhånd, hvilket kan være en meget tidkrevende prosess. Du finner litt info her.

Det var mørkt da jeg kom. Sen kveld, rett også slett. At taxituren inn til hotellet var på nesten én time, vel, se det hadde jeg ikke klart å lese meg til. At den i tillegg skulle koste 150 surinamiske dollar (altså nesten 350 kroner) hadde jeg heller ikke klart å finne ut. Det slo meg da jeg satte meg i baksetet på taxien og den fyldige kvinnen slo bilstereoen på full guffe, at jeg var alt for lite forberedt for et opphold her. Det var altså mindre enn én time siden jeg hadde klart å finne ut hvordan man uttaler navnet på hovedstaden. Kunne dette gå bra?

Utenfor Hotel Torarica i Paramaribo

Det eneste jeg hadde var navnet på et hotell jeg hadde funnet billig på nettet, Eco Resort. Og en bestilling på jungelsafari med avreise fryktelig tidlig dagen etterpå. Vi kjørte gjennom et mørkt landskap. Jeg visste at Surinam er et relativt trygt land. Med unntak av akkurat dette med tyveri. Og bilkapring. Men turen gikk overraskende radig. Samtidig var jeg glad jeg ikke merket bivirkningene av malaria-tablettene jeg gikk på. Forrige gang ble jeg dårlig. Nå var jeg i fin form. Likevel valgte jeg å dra rett på hotellet og rett i seng. Avreise til jungelen var timer unna.

På vei ut i jungelen...

Før jeg kom til Surinam hadde jeg vært to måneder i Sør-Amerika. Min spansk er ikke helt perfekt, men det gjorde ingenting her. For i Surinam snakker de nederlandsk (hvis de da ikke heller har et eller annet stammespråk). Engelsk? Ganske begrenset. Jeg sto pliktoppfyllende foran hotellinngangen og ventet på bussen så lenge at jeg begynte å frykte at den ikke kom. Turen var det forresten Mets Travel and Tours som sto for. De har utflukter som passer de fleste, både timeplaner, budsjett og interesser. Og som en ful føniks svingte en liten, sliten minibuss opp foran meg og en blid sjåfør hoppet ut og bablet ivei på nederlandsk. Jeg måtte gjøre ham oppmerksom på min noe begrensede forståelse av det språket. Men han snakket ikke et ord engelsk. Heldigvis var det noen nederlendere ombord som fikk forklart meg at jeg var på riktig buss, med riktig destinasjon. So far so good.

Lunch-pause et eller annet sted langt borte fra storbyens mas...

 Jeg forbarmet meg over de nederlenderne jeg fant og fikk de til å forklare mesteparten av det guiden så entusiastisk fortalte om. Om den nært forestående båtturen. Om hvor vi skulle. Om stammene som bodde i jungelen. Ja. Vi skulle besøke dem. Det gikk overraskende bra. Ett og annet ord forsto jeg også på egen hånd. Så fjernt fra vårt eget språk er da heller ikke nederlandsk. Vi kjørte noen timer. Stoppet for lunch og ankom etter hvert en bitteliten by ved elven, som rett og slett heter "Surinamelven". Fra den lille byen, Pokigron, gikk turen med båt videre nedover elven til en slags resort. Her fikk vi tildelt bungalows. Egentlig ganske fine, med tanke på hvor langt inne i ingenmannsland vi var. Men å sove inni en myggnetting... det er klamt det.

God stemning på båten nedover elven... Vel... smiler i hvert fall etter beste evne i varmen.

 De neste dagene ble det en lang rekke turer. Inn i jungelen bar det, uten å møte på så veldig mange spennende dyr utover en liten armé aper. Men dypt der inne. Mens regnet høljer ned, forstår man jo kanskje hvorfor det heter "regnskog". Også ble det tid til et besøk i en liten landsby. Imponerende nok at det var en by, for materialene de brukte for å bygge husene måtte fraktes med små trebåter helt fra hovedstaden Paramarib. Likevel hadde de hundrevis av hus, butikker, skoler, politistasjon og til og med en kirke.

En treskjærer og noen av bruksgjenstandene han har laget den siste tiden.

 Regnskogen i Surinam er en av verdens eldste og mest avsidesliggende naturreservater. Liten påvirkning fra storindustri og lite turisme, gjør at den fremstår særdeles uberørt og flott. Midt mellom husene traff jeg også på en grønn og kul kamerat

Heisann kompis! Snakker du ikke engelsk du heller nei?

 Å se hvordan livet i jungelen leves er en interessant opplevelse. Selvsagt har landsbybeboerne lært seg at det innimellom ramler inn turister med lommene fulle av penger, så antallet "hellige" steder man ikke skal ta bilde øker (men har man noen sedler på lur, er ikke stedet nødvendigvis like hellig lengre). Rundt halvparten er kristne (enten  katolikker eller pinsevenner - noen få protestanter), ellers er det muslimer og hinduister (hinduistene stammer fra den gangen indere ble sendt til Surinam for å arbeide da begge landene var under britisk kontroll). mens andre tilhører mindre naturreligioner. Men det er greit å ha en guide å støtte seg til, som kan forklare hvor man ikke skal ta bilder.

Litt av landsbyen en regntung dag.

Om kvelden var det samling til middag og hygge. Jeg begynte fort å like "Parbo-beer", som er det lokale ølmerket. Som oftest servert i liters glassflaske (og det er bare å helle i seg i varmen, for den blir fort lunken). Å sitte stille med en øl og høre på jungelens lyder er fint. Helt til man har fått noen for mye og begynner å synes de lydene blir svært høye... og HEI HEI... er det en frosk som hoppet opp på leggen min nå!!!

Fikk besøk av denne karen til middag en dag...

 Etter tre dager i jungelen hadde jeg fått nok for denne gang, og dro tilbake til Paramaribo. Byen har i og for seg ikke så mye å vise frem. Men litt er det. De flotte trehusene i sentrum, som formelig lyser kolonitid er et "must-see". Også kan man fint vandre langs "Waterkant", som er navnet på gaten som går langs elven. Her er det mange fine restauranter. Og på grunn av historien, som har gitt landet en stor etnisk spredning, er det både nederlandske (europeiske), indiske, indonesiske og kinesiske restauranter å velge mellom.

Trehusbebyggelse i sentrum av Paramaribo.

Den kanskje største severdigheten er likevel St. Peter og Paulus katedralen. Faktisk er den den største trebygningen på den vestlige halvkule. Kirken er over 200 år gammel og med sine 44 meter høyde også et landemerke i Paramaribo.

St. Peter og Paulus katedralen (St. Peter and Paul Cathedral)

Surinam er kanskje ikke landet du tenker på som et reisemål. Men det lar seg for eksempel fint kombinere med en reise til Karibia. KLM flyr også flere ganger i uken direkte fra Amsterdam (siden det tross alt er en tidligere nederlandsk kolono - selvstendighet fra 1975). Det går fly til/fra Brasil (men Surinam airways, som flyr under mottoet "Flying on Trusted Wings(!), har ofte forsinkelser og kanselleringer). Det greieste er faktisk å reise via Karibia. Insel Air tok jeg. Det tok et par timer fra Aruba.

Det sies at landet er trygt. Som i resten av Sør-Amerika, anses terrorfaren som svært liten, men faren for ran og tyveri er ganske stor. Det anbefales ikke å gå alene etter mørkets frembrudd. Parken "Palmentuin" er åssted for mye narkotikahandel - så unngå den etter mørkets frembrudd. Men folk flest er veldig hyggelige og i Paramaribo kan du være heldig og møte noen som snakker engelsk også. Vel verdt et besøk, hvis du vil ha en fargerik og annerledes destinasjon.

Å reise til Abkhasia

Jeg har en forkjærlighet for å dra til steder hvor folk sier "hvor er det?", når du forteller hvor du har vært eller hvor du skal. Et av de stedene er Abkhasia, et land ved Svartehavet, som "alle" mener er i Georgia, men som er en de facto (selvutnevnt) selvstendig republikk. Russland har annerkjent staten, og regjeringen i hovedstaden er absolutt russiskvennlig. Området er også på UDs liste over steder du ikke bør reise til. Alt lå altså til rette for en spennende tur.

Strandliv ved Svartehavet. Rent vann og deilig rullestein.

 Å komme inn er en prosess som starter med å søke om visum Det gjør du på det abkhasiske utenriksdepartementets hjemmeside. Så går det maks en uke før du får en hyggelig mail tilbake som inneholder et dokument som du tar med deg til grensen (pluss en kopi eller to, siden de tar dokumentet fra deg på grensen, men det er greit å ha et par ekstra mens du er i Abkhasia). Du kan enten reise fra Russland eller fra Georgia. Men reiser du fra Russland, må du ha et multiple-entry-visa (et visum som gir deg rett til å reise inn og ut av Russland flere ganger). Dette trenger du ikke hvis du kommer fra, og reiser tilbake til Georgia. Ikke prøv å bruke Abkhasia som transitland mellom Russland og Georgia, da kan du få store problemer på georgisk side, siden det ikke er lov å reise inn i Georgia fra den siden. Motsatt vei er langt enklere, har jeg blitt fortalt.

Sukhumi er hovedstaden i Abkhasia. Det er åpenbart at det er en viss fordums storhet her.

Så: Hvordan gjorde vi det? Vi tok nattog fra Tbilisi, hovedstaden i Georgia, til Sugdidi som er byen tettest på grensen til Abkhasia. Det er ikke en fryktelig lang togtur, men den går rimelig sent, så det er bare å bunkre opp med øl og vodka (eller cola og vann, alt ettersom). Det koster noen skarve hundrelapper for en tosengs kupé på første klasse, men utover te, er det ikke særlig med servering ombord (på stasjonene er det imidlertid lett å kjøpe noe fra damene som står der med kasser).

Om morgenen tok vi en taxi fra stasjonen til grenseposten. Siden det var skrekkelig tidlig på dagen, var ingenting åpent, så det var oss og noen kyr som sto og ventet til klokken ble åtte og den georgiske grensevakten tok en titt på passene våre og lot oss starte med å gå veien gjennom "ingenmannsland". Vi passerte et par geværstillinger og noen soldater, men de lot seg ikke merke av oss. Etter å ha gått over en bro og sett det gigantiske abkhasiske flagget vaie på andre siden av elven, måtte vi stoppe og vente sammen med alle andre som skulle over. Vi stilte også klokken én time tilbake, og siden grensepasseringen først åpnet klokken 8, så måtte vi vente en drøy halvtime før det skjedde noe...

Veien gjennom ingenmannsland. I det fjerne sees Abkhasisk jord...

Det var åpenbart at vi var de eneste med utenlandske pass i køen, så en grensevakt kom bort og ba om å få passene våre. Han tok dem med i en liten bod og ble borte en stund, før vi fikk dem tilbake. Så åpnet de porten til en gangvei som rett og slett var gjerdet inn på alle sider (også over oss). Her skal ingen kunne rømme. Vi sto kanskje tre kvarter i ny kø foran selve grenseposten, men etter en stund kom en vakt som snakket et snev av engelsk og hentet passene våre og ba oss gå ut av køen. Vi kunne gå rett bort til selve vaktboden og etter et par minutter sto vi med passene i hendene og hadde tillatelse til å bevege oss fritt i Abkhasia.

Mer strandliv... Var der i oktober. Fortsatt varmt, men ikke veldig folksomt.

 Fra grensen var det lett å finne en minibuss (marshrutka) som kjørte til hovedstaden. Vi måtte ikke vente lenge på avgang, og bussen fylte seg opp i løpet av turen. Vi hadde ikke bestilt noe hotell, men hadde skrevet ned adressen til et par stykker og viste den øverste til sjåføren. Selv om vi ikke ble sluppet av utenfor, fikk vi med en forklaring på hvor vi skulle gå (på et slags engelsk). Etter å ha fått rom, bar turen direkte til visum-senteret (Consular service) som ligger på 33 Sakharov (ikke langt fra Freedom Park). De er åpne på hverdager i hvert fall frem til 12.30 (muligens også på ettermiddagen). Du MÅ dra dit i løpet av tre dager, og du MÅ ha dokumentet du får der, for å slippe ut. Avhengig av lengden på oppholdet, så betaler du et gitt beløp i USD (10 USD for opphold inntil ti dager) eller (helst) russiske rubler, og bang... Så er alt papirarbeid i orden og du kan slappe av i Sukhumi.

Cruisehavnen - den gang det var hyppig båttrafikk til og fra Sukhumi.

Det er ikke allverden å ta seg til. Det skal sies. Men langs strandpromenaden finnes et utvalg butikker, restauranter og barer. I tillegg er det også mulig å dra på det store markedet som ligger litt inn i byen fra strandpromenaden. Kirker og storslåtte bygninger er det mange av. Dessverre er det ikke like flott som i storhetstiden, da turismen ikke akkurat blomstrer. Vær også litt oppmerksom i valg av hotell. Noen trenger ikke nødvendigvis være i like god forfatning som de fremstår på bilder. Jeg bodde på Leon Hotel og kan gå god for at det var et meget bra alternativ. Fin restaurant. Bar og balkonger.

Hvis du synes det er fint å drømme tilbake og tenke på hvordan det en gang var, er Abkhasia et spennende reisemål...

Er det trygt? Ja. Faktisk så er de fleste her glade for å se besøkende. Folk er stort sett trivelige, og selv om ikke alle snakker engelsk, så går det an å navigere seg rundt med litt hjelp av en ovesetter og noen russiske innøvde gloser. Men det ER en konflikt med Georgia. Det ER utplassert landminer langs grensen til Georgia (ikke ved de offisielle grenseovergangene, selvsagt). Du KAN plutselig bli stoppet av sikkerhetstjenesten FSB og avhørt. Og det er ikke kjempelurt å sjangle dritings gatelangs om kvelden/natten. Hvis du opplever problemer er det ofte et triks å ikke snakke et ord russisk (selv om du egentlig gjør det). Det kan få dem til å gi opp. Det gjelder både politi/FSB og andre personer som virker truende.

Selv er de stolte av vinen sin... Jeg er litt mer skeptisk...

Du kommer uansett til å ha en opplevelse for livet etter å ha vært her. Og det er et spesielt sted. En fin ting hvis du er her i badesesongen (april/mai - september/oktober) er å ta en tur på stranden. Men ikke forvent å finne overfylte strender med strandbarer og partystemning. Det er relativt rolig. Men så kan du jo ta med deg noen øl og underholde deg selv. Hoteller og noen restauranter har gratis internett, så du får fortalt hvor du er...

Detalj fra broen som fører over elven Patara Enguri som stort sett følger grensen...

 Å reise ut igjen er like enkelt som å komme inn. Vi tok en taxi fra hotellet (som de fikset) til grensestasjonen. Der var det litt kø, men ikke lenge. Husk for guds skyld passet og det lille visa-papiret du fikk på kontoret i sentrum. Det trenger du for å komme ut. (grensen åpner klokken 8 og stenger klokken 7 på kvelden). Du kan få noen spørsmål om hvor du har vært etc. Si sannheten, og legg gjerne til at det var hyggelig. Jeg har hørt om folk som har måttet vise bildene de har tatt til grensevaktene. Men det skjedde ikke oss (ikke ha kamera eller noe slikt synlig når du går over grensen). Det som imidlertid skjedde var at grensevakten i boden så passet mitt, lente seg frem og sa lett gebrokkent: "Norsk... Snakker du norsk?". Jeg ble så forfjamset at svaret var "No. English is fine"... Etter å ha fått tilbake passet og visumpapiret legger du passet i lommen og gjemmer visumpapiret i bagasjen. Hvorfor? Jo, fordi det vil de ta på georgisk side av grensen når du må vise passet der, er det ikke det, bryr de seg ikke om å spørre (normalt sett). Og det er jo en sabla god suvenir fra turen. Når grensevakten på georgisk side spør hvordan oppholdet var, svar enkelt med "Not very good", så smiler de bredt og slipper deg igjennom uten flere spørsmål.

Overrasket over Hamburg

Jeg var nok litt skeptisk til Hamburg. Men flybilletten var billig og Tysklands nest største by må da ha noe å by på. Jeg hadde jo, som de fleste, hørt historiene om Reperbahn. Om de som har våknet uten verken klær eller penger etter en sen natt i de gøyale gatene. Fire dager i Hamburg, og jeg elsket det. Hit skal jeg tilbake!

Rådhuset er vel det mest kjente bygget i Hamburg

 Byen er stor. Selvsagt. Men det fine er et togene i helgene kjører hele natten, så man kommer seg faktisk ganske greit rundt. Vi hadde et hotell ikke så veldig langt fra Hauptbahnhof, så tilgangen på tog var stor. Og for å komme til Reperbahn måtte vi ta tog (eller taxi, som koster ti ganger så mye). Jeg har aldri lagt skjul på at jeg liker å ta meg en drink eller ti, i så måte var Hamburg og Reperbahn helt perfekt.

Liten tvil om hva som serveres på denne baren.

 Området har en stor bar-tetthet, og tro ikke at alle stedene er snuskete strippebarer. Det finnes et utall kneiper som har hyggelig betjening og hyggelige folk. Her er stemningen faktisk god nesten hele døgnet. Jeg har ikke tenkt å anbefale noe spesifikt sted. Alle vi besøkte var veldig, veldig gode. Og prisene er på tysk nivå. Altså ikke avskrekkende.

En liten båttur med billig Glüwein kan være fint for å reparere etter utskeielsene kvelden i forveien.

 Området rundt Hauptbahnhof er ikke fylt med barer, men imidlertid med hoteller og butikker. Gatene bak stasjonen er fylt med butikker og gode muligheter for å ta seg en liten pølse-pause på en av de mange kioskene som selger nettopp det: Pølser og øl. Så kan man også sikre seg det beste antrekket for kvelden.

Dressed for Reperbhan #evigunge #guttakrutt

 Vi er jo nordmenn, så det ble selvsagt et lite vorspiel på hotellrommet etter shoppingrunden og en rask og enkel middag på en restaurant i nærheten. Men Hamburg er en veldig enkel by, så det er slett ikke nødvendig å "pynte" seg for å gå ut. De fleste steder slipper deg inn i det antrekket du er mest komfortabel i - sånn sett er Tyskland veldig enkelt. Og sammen med Nederland og Danmark er Tyskland et av mine favorittland som party-destinasjon.

De gikk etter hvert ned på høykant, ølflaskene

Hamburg har også fin arkitektur og sånnt, men vi var der for å ha det gøyalt og drikke natten igjennom. Har man det som plan, er det ikke mange steder jeg vil anbefale varmere enn Hamburg. 

Å reise riktig?

"Petter må ha fri i uke 15 fordi vi skal til Syden". Det sto det i meldeboken til en gutt jeg gikk i klasse med på barneskolen (for ordens skyld, "Petter" er ikke hans egentlige navn). Syden var skrevet med stor S. Dette litt uhåndgripelige landet, som stor sett egentlig kunne hett "Spania". Det var også dit de skulle. Gran Canaria. Denne øygruppen utenfor Afrikas vestkyst. Jeg har ikke vært der. Men jeg har vært i "Syden" flere ganger. Og det er enkelt, gøy og godt. Og ja, det er kanskje "harry" i noens øyne. Særlig hos én - en finsk skribent som til overmål fikk spalteplass i VG. "Det norske harryparadiset", skrev Sanna Sarromaa, og provoserte vettet av meg. Jeg skal forklare.

God stemning i Golden Sands, Bulgaria sommeren 2014

 Det Sarromaa beskriver som et "harryparadis" er paradis for veldig mange. Hvorfor skal noen sette seg til doms over hvilken ferieform andre liker? Hvorfor skal noen stemple reisende som "harry"? Hvorfor har noen et behov for å ta avstand fra den typen feire? Det er jo opp til hver enkelt hva man vil gjøre.

Jeg har besøkt 76 land per nå, og jeg skal være den første til å innrømme at jeg kanskje smiler litt beskjemmet når en gjeng nordmenn sitter med en imaginær nisselue på "Vikingen", "Gjøkeredet" eller "Rorbua" klokken 10 om formiddagen, og er ferdig med å reparere gårsdagens fyllekule forlengst. Men er jeg bedre fordi jeg starter dagen med et par shot Vodka på grensen til Abkhasia, eller drikker meg snydens på en nattmarked i Vietnam? Nei, selvsagt ikke. Selv om jeg har reist lenger, betalt mer for flybilletten og er et sted ingen engang snakker engelsk, langt mindre norsk, så er det samme prinsippet. Jeg har fri og kan gjøre hva jeg vil.

Delfinen døpte jeg "Kåre". Man må ha et badedyr på sydenferie.

 Jeg kan godt stille meg først i køen og reklamere for spennende reisemål som ikke er "Syden". Jeg kan snakke varmt om Vietnam. Eller India. Hva med Øst-Europa? Ukraina? Eller Kaukasus? Hvorfor vil du dra til "Syden" år etter år? Fordi det er det som passer deg. Du synes det er fint å bli møtt av noen på flyplassen. Få beskjed om hvilken buss du skal på. Høre at de rundt deg snakker norsk. At en reiseleder, i verste fall på svorsk, ønsker velkommen og forsikrer deg om at du er på riktig buss.

Du synes det virker skremmende å komme til et fremmed sted hvor få om noen snakker et språk du kan. Å skulle finne frem på et ukjent flyplass, til en adresse du har skrevet på en lapp. Du lar deg ikke friste av de fremmede luktene og smakene på et sted fjernt fra vår hverdag. Og vet du hva: Det er helt greit. Jeg synes det viktigste er at du reiser. Ja, så er det kanskje ikke allverden av spansk hverdag og kultur du sniffer inn. Du blir ikke matforgiftet av en litt dårlig Chiken Tikka, men sverger til fårikålen og kjøttkakene på den "norske" restauranten. Kanskje drister du deg til en Paella. Det viktigste er at du koser deg og kommer hjem med gode minner.

Golden Sands. Et sant paradis for den som liker sol, billige drinker og... ja... jeg gjør det også!

 Jeg synes det er mye verre at folk sitter hjemme og ikke reiser ut for å se litt av verden. Alle er ikke globetrottere. Noen trenger tryggheten. Men la folk få ha sine lyster og vaner i fred. Jeg synes ikke det er harry å dra til "Syden" jeg. Derfor gjør jeg det noen ganger. Når jeg har lyst på billige drinker, sol og party. Jeg burde kanskje dratt til Sri Lanka isteden. Men har man én uke til rådighet, er Mallorca, Tyrkia eller Bulgaria en anelse mer realistisk. Og nei: Toscana eller den franske rivieraen er ikke spøtt bedre. Her er bare vinen mye dyrere. Jeg håper ingen vil la seg skremme av et harrystempel på "Syden". Det er bare tull. Jeg vil aldri kalle en reise "harry". Men jeg håper at folk kanskje forstår at det å reise gir så mange gleder. Hvis du ikke vil oppleve alt, så opplever du i hvert fall mer hvis du reiser deg fra sofaen og kikker ut...

På plass dypt inne i jungelen i Surinam. Fjernt fra "Syden", men de hadde øl her også!

Så ikke hør på dem dere. Ikke hør på kultureliten som vil rakke ned på reisemålet deres. Det finnes ikke "gode" og "dårlige" reisemål. Det finnes en verden som noen vil oppdage, mens andre synes det er helt greit å finne sitt paradis og dra dit mange ganger. Mitt paradis er København. Selv om jeg er der flere ganger i året, er det ingen som sier det er "harry" - men det er kanskje mitt "Syden". Stedet jeg kjenner som min egen bukselomme. Som jeg drar til for å koble av og ha det morsomt. Hvis det er "harry", ja, da er jeg gudhjelpemeg "harry" sjøl!

God tur!

"Scams" og andre farer i Delhi.

Nesen klarer ikke å identifisere de forskjellige krydderluktene. Det lukter bare krydder mens du vandrer gjennom markedet i Old Delhi, det opprinnelige området hvor millionbyen vokste ut i fra. Du er bare en liten brikke i denne intense hverdagen. For de fleste som roper ut priser, handler og selger, er dette helt normalt. For deg er det det stikk motsatt. Det er alt annet enn hverdag. Og mens man går der og absorberer alle inntrykkene, så sniker den ekle bevisstheten seg på, og du tar ryggsekken på magen. For vi har da alle hørt historiene, om de som ble utsatt for lommetyver i Delhi. Som mistet både pass, penger, kamera og den gode feriestemningen. Dessverre er dette noe som skjemmer deler av India. Forsøk på lureri, tyveri og (for kvinner, mest) faren for å bli neddopet og voldtatt. Dette er min lille "survival guide" til Delhi.

India Gate er et velkjent monument i Delhi

India Gate besøkes av tusenvis hver eneste dag. Å se på monumentet sentralt i Delhi er helt gratis. Men i folkemengden kan det fort gå galt. Skal du unngå lommetyverier, har jeg noen gode råd:
1) Ha verdisaker i fremlommer, helst bør de ha glidelås eller knapper.
2) Når du er i store folkemengder, ha ryggsekken foran deg.
3) Å låse sekken med hengelås kan fungere, men kan også tiltrekke seg oppmerksomhet (hva har du der som er så verdifullt at du låser sekken med hengelås?)
4) Ha små sedler eller mynter i én lomme og bruk den når du betaler i "offentlighet". Ha større sedler i en annen lomme (fremlomme ref pkt 1). Sørg for å være alene.
5) Vær oppmerksom hvis noen går veldig tett bak deg. Stopp, snu deg og gjør det klart at du ser vedkommende.
6) Noen sverger til å ha en liten lommebok med små sedler og utgåtte kort lett tilgjengelig (i baklomme) Slik mener man at man "lar seg" rane, men unngår å miste store verdier. Litt usikker på hvor godt dette fungerer,..
7) Blir du truet med våpen eller annen måte fysisk: Gi fra deg det de ber om uten spørsmål.
8) Jenter - gå aldri alene på kvelds- og nattestid.
9) Vær oppmerksom hvis noe rart skjer. For eksempel har det vært eksempler på at noen har skitnet til skoene til turister, gjort vedkommende oppmerksom på dette. Tilbydd seg å vaske dritten vekk. I kaoset stjeler noen andre verdisaker. Hele stuntet er selvsagt vel regissert.
10) Barn kan dessverre være veldig langfingrede. De har lett adgang også til lommer i bukser. Skjekk alltid at du har alt, hvis noen har vært veldig nære deg.

Store folkemengder er et paradis for lommetyver..

 I Delhi er det også et problem med såkalte "scams", det er rett og slett folk som forsøker å lure deg. Et velkjent eksempel er følgende: Du setter deg i en tuk-tuk på togstasjonen og sier navnet på hotellet du har bestilt. Sjåføren sier alle hotell er overbestilt på grunn av en religiøs festival eller at stedet er stengt, nedbrent eller annet som gjør det umulig å bo der. De kan til og med ringe hotellet og få dette bekreftet. Samtalen er selvsagt bare tull. Men den ulykkelige turisten har håp, for sjåføren vet selvsagt om et reisebyrå som kan hjelpe. Her bestiller de, for turisten, et dårligere hotell til en høyere pris. Den nyankomne tror han har fått hjelp, men betaler overpris for et elendig produkt. I mellomtiden står det opprinnelige hotellrommet tomt... Og som regel må man også betale for det. Gå selvsikkert i gatene. Lær deg ruten du skal på forhånd. Ikke vis at du er usikker. Og insister på at du blir kjørt dit du vil - direkte, dersom du velger å bruke transport.

I Delhi er mange gater trange og uoversiktlig.

 En annen metode skjer på togstasjonene. En person som ser veldig offisiell ut ber om å få se billetten din. Kan så fortelle at det toget er innstilt. Men som tidligere finnes det håp. Et reisebyrå kan hjelpe. Du blir guidet dit og betaler mye for en "last minute" togbillett, bare for å finne ut at den er på tredje klasse. Du må kanskje til overmål stå som sild i tønne. Den eneste du skal vise togbilletten til er konduktøren på toget, og han ser du er konduktør. Toget skal normalt også være i bevegelse. Har du billett fra en stasjon der toget starter, vil du normalt finne en liste med ditt navn hengende utenfor den vognen som du har plass i. I Delhi er er billettkontor for turister i andre etasje på stasjonen. Du må ha med pass for å dokumentere at du er turist. Slike luker finnes også ved de fleste større stasjoner i India. Spør i så fall politiet om retningen. Ikke hør på folk som uoppfordret tar kontakt.

Kryddermarkedet i Old Delhi

 Når det gjelder tuk-tuk i Delhi, så er det en stilstudie. Alle er utstyrt med takstameter "meter" i den byen. Det er nesten umulig å få dem til å bruke dette når de har utenlandske kunder. Men hvis de går med på det, så vil du se hva prisnivået EGENTLIG er. Et råd for å få presset prisen tilstrekkelig er å si følgende: "Du får 100 RS eller bruker takstameter" (altså, på engelsk, helst). De fleste vet at de vil tjene mer på å kjøre deg for 100 Rupees, enn takstameter, og går med på dette. Fra New Delhi til feks Old Delhi vil turen neppe koste mer enn 50-60 med takstameter, men 100 er i hvert fall mindre enn de 250 de først vil prøve seg på å kreve.

Noen ganger er det synd bilder ikke kan overføre lukt...

 I og rundt Connaught square i Delhi (et stort sirkulært område med mange butikker og restauranter) vil du som utlending helt sikkert oppleve å bli snakket til av tilfeldige personer (menn, i 99,9% av tilfellene). De vil høres ut som om de egentlig er interessert i hvor du kommer fra og hvor lenge du er i India, men dette er bare for å kartlegge deg. Sier du at du nettopp har kommet og er fra Norge, så vet de at du antagelig har mye penger på konto. De vil enten prøve å få deg med på et reisebyrå for å bestille turer til Agra etc (Taj Mahal) eller inn i en eller annen butikk. Her er det bare å være høflig helt til spørsmålet om handel kommer opp. Og da si klart og tydelig: "Nei. Ikke interessert." Si heller ikke at du nettopp har kommet, har du vært lenge i Delhi, vet de at du har gjennomskuet taktikken. Jeg påberopte meg også å være fra andre land i Europa, særlig øst, Romania, Bulgaria, Slovakia og Tsjekkia. Da blir de mindre interessert...

Omtrent alle de nøtter du kan tenke deg

 Men. La aldri faren for "scams" og lommetyveri ødelegge opplevelsen av Delhi. Men for meg, som stort sett alltid er veldig høflig i utlandet, hadde litt problemer i starten. Det er bare å si bestemt "nei" og gå videre. Noen vil følge etter deg. Det er helt greit å si "la meg være alene". Gjør gjerne et nummer ut av det, og tiltrekk oppmerksomhet hvis det blir ille. Særlig hvis de er ubehagelige mot kvinner, kan det hjelpe. Selv om narkotika er veldig lett å få fatt i over store deler av India, så bør du aldri falle for den fristelsen. Det finnes eksempler på folk som har fått i seg noe helt annet enn de var "lovet" og har blitt ranet, voldtatt, jult opp og forlatt for å dø på hotellrommet. Oppgi aldri hvor du bor til noen som tar tilfeldig kontakt på gaten. Og ta aldri noen med deg noen du nettopp har møtt på rommet (selv om det kan se ut som drømmekvinnen/mannen akkurat der og da).

India i et nøtteskall. Handel, trafikk, søppel og folk. Men det er likevel herlig.

Men husk også å ha det hyggelig. Forhør deg på hotellet/hostellet om steder som er aktuelle å dra for å spise/drikke. Snakk med andre reisende eller andre du kjenner fra før. Delhi er en deilig by, men dessverre skjemmes den av noen problemer. Overmanner du dem, vil du ha en flott tid i Delhi og i resten av India.

Ti reisemål på fremmarsj

Å spå hvor "vi" kommer til å reise i år er vanskelig. Nesten umulig. Høyst sannsynlig kommer de fleste av oss til å ende opp i Sverige, Danmark, Spania eller Frankrike til sommeren. Noen dristige prøver Albania eller Kroatia. De mer eventyrlystne, kanskje Karibien. Men her har jeg listet ti reisemål jeg tror kommer til å bli mer populære i tiden som kommer. Selv om det kanskje ikke tar av sånn de første tolv månedene. 

1. Auckland, New Zealand

Auckland by night

Den største byen på New Zealand er i sannhet et spennende sted. De fleste forbinder nok NZ med rafting, strikkhopp og Ringenes Herre. Men Auckland er en by som vokser. Som har mye å by på. Et spennende uteliv. Restauranter fra alle verdens hjørner og en stilig havn med drøssvis av seilbåter. Tilbring noen dager her før eller etter den adrenalinfylte ferien din andre steder på New Zealand

2. La Paz, Bolivia

La Paz er en svær by, men har sin sjarm likevel

Bolivia er vel et av landene i Sør-Amerika med dårligst rykte. Utrygt og fungerer dårlig. Men det er bare fordommer. La Paz er en by som har mye å by på. Selv om verken utelivet eller shoppingmulighetene tar helt av, er det noe eget å vandre i en by som ligger så høyt. Også finnes det mange spennende aktiviteter i områdene rundt. Som å sykle dødsveien, for eksempel.

3. Pristina, Kosovo

Kosovo er i ferd med å få mer og mer anerkjennelse som eget land

Kosovo er krigsherjet. Men det er i ferd med å bygge seg opp en ny by i ruinene etter den fryktelige borgerkrigen. Hovedgaten fremstår som riktig så flott og kan måle seg med de fineste avenyer i Vest-Europa. Også er det fortsatt veldig billig. Både å handle og å gå ut på kvelden. Særlig bra om sommeren...

4. Saigon, Vietnam

Saigon, eller Ho Chi Minh sett fra oven.

Ho-Chi-Minh-city eller Saigon om du vil er en enorm by med veldig mye historie. Det meste er dypt tragisk (etter Vietnamkrigen), men byen er i ferd med å våkne til liv. Det er mye mas og kjas. Men bak maset og kjaset ligger også en veldig fin by med et fantastisk vennlig folk. Og ja. Det er faktisk ganske bra uteliv her også. Dessuten et perfekt sted å starte hvis man vil reise på Mekong-deltaet.

5. Bratislava, Slovakia

Torget i Bratislava opplyst.

Når noen spør meg om et godt råd for storbyferie i Europa foreslår jeg ofte Bratislava. De færreste velger å dra. Og det er synd. Bratislava er en liten hovedstad, men har et stort hjerte. Her er det massevis av severdigheter, slitt, broer, statuer etc. Og alt innenfor et relativt lite område. Oversiktlig og fin. Ja. Også har byen et veldig spennende nattklubb-miljø. Her er det bare å slippe seg løs!

6. Vang Vieng, Laos

Vang Vieng ligger ved elven Nam Song

Dette er en aldri så liten perle, bortgjemt mellom høye fjell i en dyp dal. Det er en perfekt destinasjon for backpackere. Her er det fest hele dagen og hele natten. Man kan dra på "tubing", det vil si la seg transportere på et bildekk fra bar til bar på elven Nam Song. Og på kvelden kryr det av barer og restauranter. Fredager er det ofte jungelparty, og da flytter hele byen ut i skogen, hvor festlighetene pågår langt uti de små timer...

7. Yangon, Myanmar

Shwedagon Pagoda er det mest kjente templet i Yangon

Nordmenn kjenner kanskje Myanmar (eller Burma) best på grunn av Aung San Suu Kyi, som ble tildelt nobels fredspris i 1991, men ikke kunne motta den fordi hun satt i husarrest. Nå har landet åpnet grensene noe, slik at besøkende kan få ta del i dette merkelige landet. Et land som i hvert fall ikke har blitt påvirket av vestlig turisme - ennå... Her er folk veldig hyggelige og imøtekommende. Og glad for å møte utlendinger. Men husk at engelskkunnskapen nok bare er så-som-så hos de fleste.

8. Kolkata, India

Victoria Memorial i Kolkata

Kolkata (eller Calcutta, som byen har hett i lange perioder) er kanskje den mest "velfungerende" byen i India. Her er det, til sammenligning med andre byer i landet, stort sett rent og pent. Det skyldes en intens opprydning iverksatt av den lokale regjeringen for 15-16 år siden, og som fortsatt pågår. Byen har også et stilig uteliv. Men mengden severdigheter er kanskje ikke like stor som i andre indiske byer. De gule Ambassador-taxiene er i hvert fall et ikon i byen.

9. Buenos Aires, Argentina

Obelisken i Buenos Aires er lett å navigere ut i fra

Dette er kanskje verdens kuleste by. Her er det kort mellom fancy nattklubber, stilige barer og hyggelige torg og plasser hvor man kan få seg et bedre måltid og noe godt å trikke. San Telmo, Recoleta, Palermo. Man må prøve områdene for å finne "sin" favoritt. Byens sentrum er ikke der man går ut. Men her er det gode shoppingmuligheter. La deg forføre av tangorytmer, og la natten bli din i Argentinas hovedstad. Og du: Det er ingen vits i å gå ut før klokken 23...

10. Montañita, Ecuador

I Montañita ligger barene tett

Vi nordmenn er veldig glad i "sydenstemning". Og det får man til gangs i Montañita i Ecuador. Kystbyen er ikke så lett å komme til. Det krever i hvert fall tre timer i buss fra Guayaquil (som er landets største by, og faktisk har en internasjonal flyplass). Men fordi den er så vanskelig tilgjengelig, trekker byen til seg folk som er dedikerte. De kommer for å ha det gøy. For å bade. Drikke. Feste og kanskje surfe. Dette er "syden" slik "syden" burde ha vært...