Katastrofen vokser i Nepal

25. april er det ett år siden jordskjelvet i Nepal som tok livet av nesten ni tusen mennesker. En tragedie på alle mulige måter, men det som har skjedd etterpå kan ta livet av enda flere. For i fjellandet klemt mellom India og Kina lider fortsatt majoriteten av befolkningen stor nød etter skjelvet. Landet ser ut til å ha en lang vei tilbake til normalen.

Hinduismen er den største religionen i Nepal. Her er det forberedelser til en seremoni i Harati Devi tempelet (apetemplet) på en høyde utenfor Katmandus sentrum.

 Det er ettermiddag når jeg ankommer Katmandu. Hovedstad og landets største by. Ved første øyekast ser alt så normalt ut. Ja, sammenlignet med India, som jeg akkurat kom fra, vil jeg si at byen fremstår direkte rolig. Veiene er fine. Det er fortau. Husene ser slitne ut, men ikke ødelagte. Det virker som om byen har restituert seg etter jordskjelvet i april i fjor. Mens vi kjører gjennom sentrum, ser jeg en rad av motorsykler med førere stå langs veien. Køen, som jeg ser det er, strekker seg minst en kilometer.
- Hva venter de på, spør jeg sjåføren.
- Å fylle bensin!
- Fylle bensin?
- Ja, det er mangel på drivstoff her, så det er bare noen få stasjoner som har åpent. Og bare i noen timer. Ellers må man på det sorte markedet.
Ved innkjøringen til stasjonen står en håndfull politibetjenter for å holde styr på køen.

Hostellet jeg har bestilt rom på ligger litt i utkanten av byen. I det som fremstår som et rolig boligstrøk. Det er fortsatt lyst. Akkurat det skal vise seg viktig. I resepsjonen får jeg forklart hvor rommet mitt er. Ganesh heter han som driver stedet. Litt lett unnskyldende forklarer han at dusjen på rommet er iskald. Men de har to med varmt vann. De har tank som varmes opp gjennom dagen, så det er nok varmest på ettermiddagen.
- Vi har bare strøm elleve timer hver dag. Men har også eget batteri, så vi får lys og slikt, sier han. Når mørket litt senere faller på ser jeg ut vinduet. Hele byen virker mørklagt. Lysene i husene kommer fra de som har egen generator eller batteri. Det er ikke så mange. Og bare de rikeste.

Et tempel på Durbarplassen i Patan utenfor Katmandu fikk hard medfart i skjelvet. Det tar tid å bygge opp landet, men det som skjer med folk er langt mer alvorlig.

Mangelen på strøm og drivstoff har i utgangspunktet ingenting å gjøre med jordskjelvet i april. Nepal ligger som kjent landlåst, og er derfor avhengig av å få leveranser fra andre land. I mange år fungerte det fint, samarbeidet med India. En avtale fra 1950 sikrer tilnærmet fri flyt av varer og tjenester over grensen mellom de to landene. Anslagsvis 300 tankbiler krysset grensen daglig med bensin på tanken. Men i september 2015 endret alt seg. En blokade på grensen har redusert antallet tankbiler daglig til så få som 5-10. Også lastebiler med mat og medisiner har blitt betydelig færre. For ikke å snakke om utstyr landet trenger til å bygge seg opp etter jordskjelvet.

Det plutselig kalde klimaet mellom de to landene grunner i en årelang konflikt. Folkegruppene i Madhesprovinsen i sør; Janajatisene og Tharuene mener den nye grunnloven som Nepal vedtok i september i fjor gir dem færre rettigheter. Og de har fått færre plasser i parlamentet. Det har vært streiker og protester. Og nå blokkerer de varetransport fra India. Hvorvidt dette egentlig er støttet av indiske myndigheter, hersker det tvil om. Men den indiske avisen Indian Express har skrevet at blokaden ble initiert av regjeringen i New Delhi, som støtter de som bor i grenseområdene. Dette har så langt den indiske regjeringen nektet for. Den nepalske regjeringen på sin side mener India uansett bidrar til blokaden, fordi de heller ikke tillater leveranser forbi grenseoverganger som ikke er kontrollert av disse folkegruppene.

Mursteiner som falt fra bygninger ligger fortsatt i gatene i Nepal.

Mens politikerne krangler lider folket i Nepal uansett. På landsbygda er det aller verst. Her er det også akutt mangel mat og medisiner. Mange veier er ødelagte. Transport er vanskelig, men ikke umulig. UNICEF, som er tungt inne i landet etter jordskjelvet har gjentatte ganger oppfordret, ja nærmest krevd, at myndighetene blir enige og får opphevet blokaden. De frykter millioner av mennesker kan dø som følge av hungersnød og mangel på medisinsk behandling. Veistandarden er så dårlig at transport til de gode sykehusene i storbyene nærmest er umulig. Barn fødes under kummerlige forhold. Vinteren er her og mangelen på strøm og drivstoff gjør at mange fryser - ihjel.

Men når jeg går langs gatene i Katmandu, ser jeg at nøden også er stor her. Folk bor i provisoriske telt, selv om det snart er ti måneder siden jordskjelvet. Noen steder prøver enkelte å rydde gatene for murstein eller store steinblokker som ligger i veien. Men stort sett kjører folk bare forbi. Man lager seg nye veier rundt hindringene.
- Det går for sakte, sier en student som livnærer seg ved å være guide på apetempelet. - Det tar alt for lang tid, og myndighetene gjør for lite. Han mener Nepal ble satt et tiår tilbake i tid etter jordskjelvet, men siden den gang har det bare blitt verre. Landet var velfungerende før 25. april 2015. Nå er det krise. Skikkelig krise.

Turismen blomstret i Nepal for noen år siden. Nå er det langt færre. Hoteller og restauranter har mistet livsgrunnlaget. Og det er kanskje ikke så rart, når man ikke har strøm til å tilberede måltider eller holde gjestene varme. Jeg klarer meg med et rom og et varmt teppe. Men så skal jeg jo videre om fire dager. Hvor ille kan det være. Hvor ille er det for de som bor her hele året?

Kontrastene. Foran et ødelagt tempel selges suvenirer. Men turismen svikter. 

Hvor lenge kan verdenssamfunnet se på at barn dør på grunn av politiske uenigheter? Hvor lenge kan folk i Nepal overleve? Uten ting vi tar forgitt i vår del av verden? En ting er å oppfordre verdenssamfunnet til å rette blikket mot Nepal og det som nå skjer i regionen. Men hva kan vi gjøre? Vi kan reise dit. Oppleve den fantastiske kulturen. De storslåtte templene. Den ville naturen. Bidra, med det lille vi kan, til å få fart på det som lenge var en av landets aller viktigste inntektskilder - turismen. Det er ikke en luksusferie du legger ut på hvis du drar til Nepal, men bare ved å være der gir du folk en optimisme og en tro på at det kan gå riktig vei. Og når du kommer hjem kan du fortelle om Nepal og det flotte oppholdet du hadde. Så kommer det kanskje enda flere. Det vil være en av de flotteste, mest meningsfulle og viktigste reisene du tar. Husk: Selv en reise på over tusen mil begynner med et skritt.

"Scams" og andre farer i Delhi.

Nesen klarer ikke å identifisere de forskjellige krydderluktene. Det lukter bare krydder mens du vandrer gjennom markedet i Old Delhi, det opprinnelige området hvor millionbyen vokste ut i fra. Du er bare en liten brikke i denne intense hverdagen. For de fleste som roper ut priser, handler og selger, er dette helt normalt. For deg er det det stikk motsatt. Det er alt annet enn hverdag. Og mens man går der og absorberer alle inntrykkene, så sniker den ekle bevisstheten seg på, og du tar ryggsekken på magen. For vi har da alle hørt historiene, om de som ble utsatt for lommetyver i Delhi. Som mistet både pass, penger, kamera og den gode feriestemningen. Dessverre er dette noe som skjemmer deler av India. Forsøk på lureri, tyveri og (for kvinner, mest) faren for å bli neddopet og voldtatt. Dette er min lille "survival guide" til Delhi.

India Gate er et velkjent monument i Delhi

India Gate besøkes av tusenvis hver eneste dag. Å se på monumentet sentralt i Delhi er helt gratis. Men i folkemengden kan det fort gå galt. Skal du unngå lommetyverier, har jeg noen gode råd:
1) Ha verdisaker i fremlommer, helst bør de ha glidelås eller knapper.
2) Når du er i store folkemengder, ha ryggsekken foran deg.
3) Å låse sekken med hengelås kan fungere, men kan også tiltrekke seg oppmerksomhet (hva har du der som er så verdifullt at du låser sekken med hengelås?)
4) Ha små sedler eller mynter i én lomme og bruk den når du betaler i "offentlighet". Ha større sedler i en annen lomme (fremlomme ref pkt 1). Sørg for å være alene.
5) Vær oppmerksom hvis noen går veldig tett bak deg. Stopp, snu deg og gjør det klart at du ser vedkommende.
6) Noen sverger til å ha en liten lommebok med små sedler og utgåtte kort lett tilgjengelig (i baklomme) Slik mener man at man "lar seg" rane, men unngår å miste store verdier. Litt usikker på hvor godt dette fungerer,..
7) Blir du truet med våpen eller annen måte fysisk: Gi fra deg det de ber om uten spørsmål.
8) Jenter - gå aldri alene på kvelds- og nattestid.
9) Vær oppmerksom hvis noe rart skjer. For eksempel har det vært eksempler på at noen har skitnet til skoene til turister, gjort vedkommende oppmerksom på dette. Tilbydd seg å vaske dritten vekk. I kaoset stjeler noen andre verdisaker. Hele stuntet er selvsagt vel regissert.
10) Barn kan dessverre være veldig langfingrede. De har lett adgang også til lommer i bukser. Skjekk alltid at du har alt, hvis noen har vært veldig nære deg.

Store folkemengder er et paradis for lommetyver..

 I Delhi er det også et problem med såkalte "scams", det er rett og slett folk som forsøker å lure deg. Et velkjent eksempel er følgende: Du setter deg i en tuk-tuk på togstasjonen og sier navnet på hotellet du har bestilt. Sjåføren sier alle hotell er overbestilt på grunn av en religiøs festival eller at stedet er stengt, nedbrent eller annet som gjør det umulig å bo der. De kan til og med ringe hotellet og få dette bekreftet. Samtalen er selvsagt bare tull. Men den ulykkelige turisten har håp, for sjåføren vet selvsagt om et reisebyrå som kan hjelpe. Her bestiller de, for turisten, et dårligere hotell til en høyere pris. Den nyankomne tror han har fått hjelp, men betaler overpris for et elendig produkt. I mellomtiden står det opprinnelige hotellrommet tomt... Og som regel må man også betale for det. Gå selvsikkert i gatene. Lær deg ruten du skal på forhånd. Ikke vis at du er usikker. Og insister på at du blir kjørt dit du vil - direkte, dersom du velger å bruke transport.

I Delhi er mange gater trange og uoversiktlig.

 En annen metode skjer på togstasjonene. En person som ser veldig offisiell ut ber om å få se billetten din. Kan så fortelle at det toget er innstilt. Men som tidligere finnes det håp. Et reisebyrå kan hjelpe. Du blir guidet dit og betaler mye for en "last minute" togbillett, bare for å finne ut at den er på tredje klasse. Du må kanskje til overmål stå som sild i tønne. Den eneste du skal vise togbilletten til er konduktøren på toget, og han ser du er konduktør. Toget skal normalt også være i bevegelse. Har du billett fra en stasjon der toget starter, vil du normalt finne en liste med ditt navn hengende utenfor den vognen som du har plass i. I Delhi er er billettkontor for turister i andre etasje på stasjonen. Du må ha med pass for å dokumentere at du er turist. Slike luker finnes også ved de fleste større stasjoner i India. Spør i så fall politiet om retningen. Ikke hør på folk som uoppfordret tar kontakt.

Kryddermarkedet i Old Delhi

 Når det gjelder tuk-tuk i Delhi, så er det en stilstudie. Alle er utstyrt med takstameter "meter" i den byen. Det er nesten umulig å få dem til å bruke dette når de har utenlandske kunder. Men hvis de går med på det, så vil du se hva prisnivået EGENTLIG er. Et råd for å få presset prisen tilstrekkelig er å si følgende: "Du får 100 RS eller bruker takstameter" (altså, på engelsk, helst). De fleste vet at de vil tjene mer på å kjøre deg for 100 Rupees, enn takstameter, og går med på dette. Fra New Delhi til feks Old Delhi vil turen neppe koste mer enn 50-60 med takstameter, men 100 er i hvert fall mindre enn de 250 de først vil prøve seg på å kreve.

Noen ganger er det synd bilder ikke kan overføre lukt...

 I og rundt Connaught square i Delhi (et stort sirkulært område med mange butikker og restauranter) vil du som utlending helt sikkert oppleve å bli snakket til av tilfeldige personer (menn, i 99,9% av tilfellene). De vil høres ut som om de egentlig er interessert i hvor du kommer fra og hvor lenge du er i India, men dette er bare for å kartlegge deg. Sier du at du nettopp har kommet og er fra Norge, så vet de at du antagelig har mye penger på konto. De vil enten prøve å få deg med på et reisebyrå for å bestille turer til Agra etc (Taj Mahal) eller inn i en eller annen butikk. Her er det bare å være høflig helt til spørsmålet om handel kommer opp. Og da si klart og tydelig: "Nei. Ikke interessert." Si heller ikke at du nettopp har kommet, har du vært lenge i Delhi, vet de at du har gjennomskuet taktikken. Jeg påberopte meg også å være fra andre land i Europa, særlig øst, Romania, Bulgaria, Slovakia og Tsjekkia. Da blir de mindre interessert...

Omtrent alle de nøtter du kan tenke deg

 Men. La aldri faren for "scams" og lommetyveri ødelegge opplevelsen av Delhi. Men for meg, som stort sett alltid er veldig høflig i utlandet, hadde litt problemer i starten. Det er bare å si bestemt "nei" og gå videre. Noen vil følge etter deg. Det er helt greit å si "la meg være alene". Gjør gjerne et nummer ut av det, og tiltrekk oppmerksomhet hvis det blir ille. Særlig hvis de er ubehagelige mot kvinner, kan det hjelpe. Selv om narkotika er veldig lett å få fatt i over store deler av India, så bør du aldri falle for den fristelsen. Det finnes eksempler på folk som har fått i seg noe helt annet enn de var "lovet" og har blitt ranet, voldtatt, jult opp og forlatt for å dø på hotellrommet. Oppgi aldri hvor du bor til noen som tar tilfeldig kontakt på gaten. Og ta aldri noen med deg noen du nettopp har møtt på rommet (selv om det kan se ut som drømmekvinnen/mannen akkurat der og da).

India i et nøtteskall. Handel, trafikk, søppel og folk. Men det er likevel herlig.

Men husk også å ha det hyggelig. Forhør deg på hotellet/hostellet om steder som er aktuelle å dra for å spise/drikke. Snakk med andre reisende eller andre du kjenner fra før. Delhi er en deilig by, men dessverre skjemmes den av noen problemer. Overmanner du dem, vil du ha en flott tid i Delhi og i resten av India.